A på eksamen er overvurdert

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
14489667_10157615889350602_1115582378_o
Blir du egentlig så ulykkelig når du får stryk? Og når du en lykketopp dersom du får A på eksamen? Illustrasjon: Oda Holmvik Bredvold.

De fleste studenter vil forvente sterke positive følelser hvis de får en A på eksamen, og motsatte følelser hvis de får stryk. Forskning på affective forecasting har bidratt til økt kunnskap om hvor realistiske slike forventninger faktisk er.

Ansvarlig redaktør

Affective forecasting beskriver en prosess der mennesker forsøker å predikere fremtidige følelser, gitt et bestemt utfall. Da mange beslutninger i større eller mindre grad er basert på forventninger om hvordan man vil føle seg, vil nøyaktigheten i disse forventningene være sentral. Selv om det er kjipt å pugge Eriksons åtte utviklingsstadier, vil den ivrige psykologistudenten likevel gjøre det i håp om at A på eksamen vil lede til en ordentlig intens og varig godfølelse. I den grad en slik forventning er korrekt, vil studenten klare å ta valg som gjør ham eller henne mest lykkelig.

Noen studier viser at mennesker generelt sett er gode til å predikere hvorvidt en følelse kommer til å være positiv eller negativ. Man kan med andre ord være ganske sikker på at man blir glad hvis man får A, og trist hvis man får stryk. Man kan også være ganske sikker på at man blir trist hvis man blir dumpa, og glad hvis man havner til sengs med han kjekke fyren på lesesalen.

Vi har imidlertid en tendens til å overdrive varigheten og intensiteten på forventede følelser sammenlignet med faktiske følelser, en feilslutning som i litteraturen kalles for impact bias. Med andre ord vil ikke den pliktoppfyllende A-studenten bli så glad som han eller hun tror, samtidig som den tilbakelente studenten med stryk trolig ikke vil føle seg så ille. Studenten som levde i frykt for å få klamydia etter fadderuka kan trøste seg med at selv om resultatet hadde vist positivt, ville den ikke-så-intense tristheten sannsynligvis forsvunnet med antibiotikakuren.

En studie som illustrerer impact bias for eksamen ble utført av Buehler og McFarland. Forskerne undersøkte forventninger om hvordan psykologistudenter ville føle seg dersom de fikk en karakter lavere eller en karakter høyere enn de forventet på avsluttende eksamen. Studien demonstrerte en tydelig forskjell på forventede og faktiske følelser, der studentene overestimerte intensiteten og varigheten på den positive eller negative følelsen. Lignende studier har demonstrert lignende resultater i forbindelse med en mengde andre utfall, blant annet forventede og faktiske følelser etter graviditetstester, samt forventede og faktiske følelser etter et romantisk brudd.

Hva innebærer dette? Hvis mennesker baserer mange valg på forventede følelser, og disse forventningene ikke innfrir, innebærer dette at mennesker ofte tar valg som ikke vil maksimere egen lykke? Blir jeg så glad som jeg tror hvis jeg kjøper en ny bil, flytter til en ny hybel, eller skaffer meg en ny mobil? Og vil det ikke kunne være individuelle forskjeller i denne tendensen?

Nyere forskning har vist at individuelle forskjeller kan ha en betydning. Noen studier har demonstrert at forskjeller i ekstroversjon kan påvirke tendensen til å forvente og oppleve positive følelser, mens forskjeller i nevrotisisme kan påvirke tendensen til å forvente og oppleve negative følelser. Da ekstroversjon er assosiert med økt grad av positive følelser og nevrotisisme med økt grad av negative følelser, gir dette også intuitivt mening. Det er kanskje ikke så rart at en person med høy score på ekstroversjon vil forvente, og i stor grad oppleve, mer positive følelser på Valentinsdagen enn en person med høy score på nevrotisisme.

Vil du føle deg så glad eller trist som du tror når du får eksamensresultatene? Dette avhenger av personlighet – men sannsynligvis vil du ikke det. Det betyr imidlertid ikke at du bør gi opp innsatsen frem mot eksamen. Hvis forventninger om hvordan du vil føle deg bidrar til å øke motivasjonen er jo det flott – uavhengig av om forventningene er nøyaktige eller ikke.

Kilder

Buehler, R., McFarland, C. (2001). Intensity Bias in Affective Forecasting: The Role of Temporal Focus. Personality and Social Psychology Bulletin, 27:11, 1480-1493.

Hoerger, M., Chapman B., Duberstein P. (2016). Realistic affective forecasting: The role of Personality. Cognition and Emotion, 30:7, 1304-1316.

Wilson, T. D., Gilbert, D. T. (2005). Affective Forecasting: Knowing What to Want. Current Directions in Psychological Science, 14:3, 131-134.

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.