ADHD underdiagnostisert blant jenter

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

victoria

Langt flere gutter enn jenter blir diagnostisert med ADHD. I voksen alder utjevnes dette forholdet, noe som tyder på at lidelsen er underdiagnostisert hos jenter. Kan uoppdagede ADHD-symptomer gjøre tilstanden mer alvorlig?

Tekst: Victoria U. Vildalen
Student, profesjonsstudiet i psykologi

ADHD (”Attention Deficit Hyperactive Disorder”) er en nevropsykiatrisk lidelse definert av symptomer på uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet/impulsivitet fra tidlig barndom. Diagnosen kan stilles hovedsakelig for én av disse gruppene av symptomer, eller begge kombinert. Langt flere jenter enn gutter får diagnosen først i voksen alder, selv om flertallet av voksne med ADHD-diagnose fortsatt er menn. Dette kan tyde på at ADHD er underdiagnostisert blant kvinner. Hvorfor er det slik, og hvilke konsekvenser kan det ha for kvinnene som ikke blir oppdaget?

Bråkete gutter, usynlige jenter

Mens menn generelt viser en større tendens mot hyperaktive og impulsive symptomer, diagnostiseres kvinner oftere med ”hovedsakelig uoppmerksom type” (også kalt ”ADD”). Forskning tyder på at gutter har en tendens til å rette symptomer utover, for eksempel i form av støy, aggresjon, rastløshet og vansker med å sitte stille. I kontrast har jenter med ADHD en tendens til å vende symptomene innover. Jenter med lidelsen blir typisk lett distrahert, har problemer med å høre etter, å igangsette eller avslutte oppgaver.

Fordi jenter med ADHD viser færre atferdsproblemer, og mindre synlige symptomer, blir deres vanskeligheter ofte oversett. Som et resultat av dette blir langt færre jenter med ADHD henvist til utredning og behandling. Dette kan føre til ytterligere problemer senere, når de møter nye utfordringer knyttet til for eksempel hjem, familie og arbeid. Dette kan være én av flere grunner til at kvinner med ADHD først oppdages og diagnostiseres når de blir voksne – når symptomene blir så problematiske at de ikke kan overses lenger.

Samfunnet stiller visse krav til kvinner, og ADHD kan gjøre disse kravene vanskeligere å oppfylle. Det kan derfor tenkes at kvinner opplever visse ADHD-relaterte vansker som mer alvorlige enn menn, noe som er diskutert i vår studie om kjønnsforskjeller i ADHD-symptomer (se referanse). Studien er en del av et større prosjekt kalt ”ADHD-prosjektet”, som er en bred kartlegging av ADHD hos voksne gjennomført av en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen (UiB).

Kjønnsforskjeller i selvrapporterte ADHD-symptomer

Basert på tidligere forskning antok vi at kvinner med ADHD ville rapportere høyere nivå av symptomer på uoppmerksomhet enn menn med lidelsen, noe resultatene bekreftet. Et mer overraskende funn var at kvinner i ADHD-gruppen også rapporterte betydelig høyere nivå av hyperaktive-impulsive symptomer enn menn. Dette utfordrer den tradisjonelle forestillingen om at hyperaktive og impulsive symptomer slik de uttrykkes hos menn er det som er typisk for ADHD. Hvordan uttrykkes disse symptomene hos kvinner, og hvordan kan det ha seg at kvinner opplever dem som mer alvorlige enn menn gjør?

Hyperaktivitet og impulsivitet hos kvinner                     

Som nevnt kan det tenkes at uoppdagede ADHD-symptomer hos kvinner blir mer tydelige og problematiske på grunn av kjønnsspesifikke forventninger, som at kvinner generelt er antatt å ha gode sosiale ferdigheter. Tidligere forskning tyder på at kvinner med ADHD har større vansker knyttet til sosial atferd og mellommenneskelige relasjoner enn kvinner uten lidelsen. Det å forholde seg til andre mennesker kan representere en utfordring for personer med ADHD, da det stiller krav til blant annet oppmerksomhet, konsentrasjon og tilstedeværelse.

I studien rapporterte kvinner med ADHD betydelig større problemer på spørsmål knyttet til sosial påtrengenhet, for eksempel: ”overdreven snakking i sosiale situasjoner” og ”fullføre andres setninger før de rekker å gjøre det selv”. Dette kan tenkes å være mer typiske uttrykk for hyperaktive-impulsive symptomer hos kvinner, som oppleves som en ytterligere belastning fordi de bryter med sosiale forventninger.

Emosjonelle vansker hos kvinner med ADHD

De spesifikke utfordringene knyttet til ADHD hos kvinner kan ha alvorlige konsekvenser, særlig dersom de ikke blir oppdaget eller forstått som symptomer på ADHD. En manglende forståelse for at problemene kan skyldes ADHD vil kunne føre til at kvinner søker andre forklaringer for vanskene sine. Symptomer på uoppmerksomhet vil kanskje tolkes som latskap eller manglende motivasjon, symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet som uhøflighet og utilstrekkelighet.

Det å se på seg selv, eller å bli sett på som lat, umotivert eller upassende i sosiale situasjoner vil over tid påvirke selvfølelsen. Det kan gi en følelse av hjelpesløshet, som følge av gjentatt erfaring med å mislykkes eller ikke å strekke til. Dette kan igjen føre til en rekke andre problemer, som depresjon og angst, som videre øker sjansen for feildiagnostisering, da heller ikke dette passer inn i tradisjonelle forestillinger om ADHD. I tråd med dette viser forskning at kvinner med ADHD generelt skårer høyere enn menn med lidelsen på mål for emosjonelle vansker (dvs. angst/depresjon), noe som også ble rapportert i vår studie. Dette kan tyde på at emosjonelle vansker er et særlig kjennetegn ved ADHD hos kvinner, som kan bidra til at tilstanden blir enda mer problematisk.

Behov for økt forståelse

Studien viser at symptomer på både uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet er minst like alvorlige for kvinner med ADHD som for menn, selv om de kan uttrykkes annerledes. Økt fokus på særlige kjennetegn ved ADHD hos kvinner kan tenkes å føre til at flere jenter og kvinner med lidelsen blir oppdaget og får behandling. Kanskje like viktig er muligheten til å bli forstått, både av andre og seg selv, noe som kan gjøre ADHD-relaterte vansker lettere å håndtere.


Referanse

Vildalen, V. U., Brevik, E. J., Haavik, J., & Lundervold, A. J. (2016). Females With ADHD Report More Severe Symptoms Than Males on the Adult ADHD Self-Report Scale. Journal of Attention Disorders, 1087054716659362. doi:10.1177/1087054716659362

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.