Barn dreper barn – hva sier vi til nasjonens barn om dette?

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
barnsomdreperbarn
En 15 år gammel gutt har tilstått drapet på Tone Ilebekk (48) og Jakob Abdullahi Hassan (14). Foto: Politiet

Når et barn dreper et annet barn skaper det sterke reaksjoner og mye medieomtale. Hva skal vi si til barna? I forbindelse med barnedrapet på Stord i 2013, laget Senter for krisepsykologi noen råd til foreldre om hvordan de kan snakke med barn om dette temaet. 

Saken ble først publisert på nettsidene til Senter for krisepsykologi

Tekst av: Atle Dyregrog og Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

Hva sier vi til barn etter drapet på Stord?  Når et barn dreper et annet barn skaper det sterke reaksjoner og mye medieomtale. Vi har laget noen råd til foreldre om hvordan de kan snakke med sine barn.

Selv om de grusomme nyhetene nå er publisert i alle kanaler og på de fleste avis-forsider, som barn som kan lese, leser, vil det vi skriver fortsatt dreie seg om to grupper barn: de som har hørt om det i en eller annen form allerede fra venner eller fra sine medier. Dernest de som de grusomme nyhetene ikke har nådd ennå, men som vi synes skal bli forberedt fordi det med stor sannsynlighet kommer til å nå dem.  Vi kan starte slik, rolig, men alvorlig (eksempelet tar utgangspunkt i barnedrapet på Stord fra 2013. red anm.).

«Det er noe jeg må snakke med deg om. Noe som har hendt på et sted som heter Stord. Og jeg vil forberede deg nå, fordi det har vært så mye på Tv og i de fleste aviser. Det er noe grusomt. En ung gutt har drept broren sin med kniv og slag mot hodet. Og han har skadet sin egen far da han prøvde å stoppe ham. Faren måtte på sykehus til behandling, men skadene var ikke livsfarlige.

Vi vet ikke mye om hva som har skjedd der hjemme, men vi vet at når noen gjør slike forferdelige ting, så har de mistet kontrollen. Som regel er det slik at de har mistet kontrollen over er sinnet sitt. Vanligvis er det ikke farlig å bli så sint at man mister kontrollen hvis det er en voksen som kan slå armene rundt barnet og roe det ned. Det er jo det som skjer i de fleste familier hvis slike ting skjer. Det som gjør det farlig med å miste kontrollen er når man har våpen. Det vil si kniv. Det var det som skjedde her, og det endte med døden for et lite barn.

Når slikt hender blir vi voksne veldig forskrekket. Vi blir forskrekket fordi det er så grusomt og fordi det er så sjelden. Det hender nesten aldri. Det betyr at vi ikke blir redde. Men vi blir triste. Fordi et barn døde, og fordi en hel familie opplever tap og sorg.

Hva skjer når noen mister kontrollen? I de fleste tilfellene tenker vi at de først blir sinte. Så skjer det ting som gjør at sinnet øker. Vi kan sammenligne det med å trå på gassen. Alle tankene går fortere og kommer inn i en slags tunnel. Da gjelder det å få hjelp til å roe seg ned, få ned farten på tankene som er i angrep. Det kan sammenlignes med å trå på bremsen. Alle mennesker har gasspedal som kan kjøre sinte tanker, men de aller fleste har god trening i å finne bremsene i tide, og så roer vi oss. Som du skjønner foregår alt dette inne i hodet, i hjernen».

Det vi har skrevet nå må selvsagt tilpasses alder på barna. Det er viktig at de minste barna blir forsikret om at vi ikke er redde. At vi ikke tror det skjer igjen, fordi det skjer så veldig, veldig sjelden. Dernest er det viktig at foreldrene er rolig i situasjonen. Hvis man forteller barn noe alvorlig i en oppskjørtet tilstand, klarer de ikke å huske det. De husker bare våre reaksjoner. Vi anbefaler foreldrene at de sier til barna at de skal forklare mer om det som har hendt når de får vite mer. Vi anbefaler ikke at det skjer på sengekanten.

Det har også kommet til offentlig informasjon om at den drepte, lille gutten ikke var broren til han som gjorde det, men de var i slekt. Det kan derfor være bra å forberede en forklaring på hva en plassering i fosterhjem betyr. Det er mange barn i Norge som ikke har det bra nok i familien, og da finner Barnevernet en ny familie som passer til dem. Det forklarer også hvorfor Barnevernet på Stord var til stede da det hendte. De var der for å sjekke at alt gikk bra for barnet i den nye familien. Og så skjedde det forferdelige mens de var der. Det blir sikkert mye i media i fortsettelsen, og barn i alle aldre som kan forstå det tragiske, bør få vite om all den hjelp og støtte som alle nå får. Ikke minst støtten til de som har mistet sitt barn, så å si to ganger. Og at gutten som gjorde det får hjelp. Han er et barn, og barn kommer ikke i fengsel i Norge. Uansett hva et barn har gjort, vil barnet få hjelp til å leve livet sitt videre på en best mulig måte.

Andre råd om håndtering

I det følgende vil vi gi gjenta noen råd som vi har gitt etter tidligere alvorlige hendelser som kan påvirke barn.

Det første vi vil si er at samtalen med barn må være tilpasset deres alder og forstand. Ofte undervurderer vi hva barn kan forstå, fordi de stiller oss spørsmål som avspeiler hvor lite de vet. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap blir forståelsen liten. Overlatt til seg selv eller samtaler med jevnaldrende kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier ofte råde grunnen alene.

1. Gi barna presis informasjon og gode forklaringer

Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare hvor dette har skjedd; hvem som er rammet og hva politiet gjør.  Når mer informasjon foreligger, kan en forklare hva voksne tror har skjedd.

Når det gjelder forklaringer av så dramatiske nyheter til barn skal vi forklare for å dempe unødig uro og angst for at det skal skje med dem eller der barna er. Som regel er det ikke nok å si at vi voksne ikke er redde, selv om det er viktig å understreke. En del sensitive barn kan trenge mer nærhet, få noe mer oppmerksomhet ved leggetid og så videre. Dette terapeutiske perspektivet er selvsagt viktigst for de minste som forstår minst. Samtidig er førskolebarna, som nevnt, ofte beskyttet av sin egen uvitenhet, og vi skal være nennsomme slik at vi ikke rokker ved en trygghet de allerede hadde. Generelt opplever ikke små barn at ting blir farligere fordi man snakker om dem.

Tidlig etter en hendelse vet voksne ikke nok til å forklare for barna hva som har skjedd, men når mer sikker informasjon foreligger må voksne hjelpe barnet til å forstå. Det er ikke lett når noe er uforståelig selv for voksne. Ofte bruker vi uttrykket tankesykdommer for å forklare at når noen gjør ting vi ikke forstår, så er det som om det har kommet en sykdom inn i tankene. Når dette skrives er vet vi ikke nok til å vite om denne forklaringen kan brukes, men det kan bli en forklaringsmåte senere. Fordi det er høstferie mange steder ligger ansvaret ekstra stort på foreldre for at de kan forklare og gjøre det som har skjedd forståelig for barn. Vi anbefaler at foreldre følger med i hvilke opplysninger som kommer frem og bruker disse som grunnlag for samtale med sine barn. Men vi anbefaler igjen å vise varsomhet. Noen barn er svært lite opptatt av dette og da skal de ikke tvinges til å forholde seg til det. For foreldre i nærmiljøet (Stord) er det viktig at barn får spesiell oppmerksomhet.

Når det gjelder å gi barna pedagogiske knagger, som også fungerer dempende på angst og uro på grunn av voldsomme medieoppslag, er det viktig å forklare at slike handlinger nesten aldri har skjedd før. Det gjør ikke det som har skjedd mindre forferdelig, men det gjør at barna kan være trygge for at det ikke vil skje igjen.

God informasjon virker dempende på barns uro. Etter hvert som det kommer mer informasjon kan foreldre formidle denne til barn som er opptatt av det som har skjedd.

2. Gi dem forsikringer om trygghet

Barna blir redde for at det skal skje igjen og at det skal skje med dem de er glade i. I utgangspunktet er det viktig å si at dette ikke vil skje igjen. Nå vil politiet arbeide for å skape klarhet i hvordan og hvorfor det skjedde. De vet hvem som har gjort dette og siden den som har gjort det er et barn selv vil han få hjelp. Siden det nesten aldri har skjedd før er det ingen grunn til å tro til at det vil skje igjen. Det betyr ikke at det ikke kan skje en gang i fremtiden, men i denne situasjonen fastholdes det trygge ovenfor barna. Alle de som de kjenner og de selv kan være trygge. Vi anbefaler at voksne gir korte oppsummeringer av fakta når de blir kjent og at de deretter bestreber seg på en åpen samtale med barna. Det vil si at de hører hvilke tanker barna har, og lar det være styrende for den videre samtalen med barna. Her som ellers er det viktig å lytte, ta tur, noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger å følge etter. Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Foreldre må ikke skjerme seg vekk fra barnet.

For større barn fra 9 årsalderen og oppover, kan foreldre forklare enda mer om bakgrunnen for slike hendelser når den blir kjent. Vi vil ikke spekulere her, men kan legge til forklaringer som kan brukes når mer er kjent.

3. Følg med i hva de tar inn gjennom media

Det er naturlig at en slik hendelse får stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at foreldre er reflektert over hva barn får se, når de ser, hvor ofte de ser og hvem som er tilstede når de ser. Foreldre bør huske hvor av-knappen på TV er slik at barn ikke unødig eksponeres for nyhetssendingene. Vi har i senere år lært at slike reportasjer kan skape problemer for sårbare barn. Foreldre kan begrense barns «eksponering» ved å velge sene nyhetssendinger. De kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna om barna er opptatt av hva som skjer, og de kan også aktivt gjøre andre ting med barna når de merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Foreldre kan lage en felles strategi for hvordan de ønsker å håndtere dette, slik at det ikke styres ut fra øyeblikkets vurderinger. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan berøres.Klipp ut

4. Vær nærværende foreldre

Økt utrygghet krever nærværende foreldre. Aksepter at ditt barn kan ha behov for flere forsikringer fra deg om at du vil være der for det om det er blitt urolig. Noen barn kan trenge et trygt fang å krype opp på, kan komme tuslende nattestid fordi de har våknet, eller vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende holdning til dette. Vær imøtekommende og forstå at de søker en trygghet som du kan gi dem ved å godta dette i en periode. Nærvær i barns aktiviteter og det å gjøre ting sammen med barna er både kontakt- og trygghetsskapende.

For barn i skolealder så hør med dem hva som er sagt eller tatt opp blant venner, slik at du kan berøre urotanker de måtte ha i etterkant av dette. La de selv bestemme tempo i en eventuell samtale, men ikke avfei dem med å si at ”dette er du for liten til å forstå” eller ”ikke tenk på det”. Om du er usikker på hva du skal si, så si at du skal tenke på det litt og så svare dem eller forklare dem senere. Følg opp det du lover. Om ditt barn stiller svært avanserte spørsmål så kan du konferere med en du kjenner som du vet har mye kunnskap om barn.

Avslutning

Mange barn kan bli oppskaket av det som har skjedd. Foreldre og andre voksne må være lydhøre for hva barn tenker og hvordan de reagerer på det som har skjedd. Vi vil anbefale at dere aktivt observerer barna og hvor opptatt de er av dette. Det er bedre at dere tar opp en samtale med dem enn å tenke at de sikkert ikke er opptatt av dette. Ansvarlige voksne overlater ikke barna til egne tanker og fantasier, men sikrer at de gjennom samtale med sine barn kan møte deres eventuelle frykt og besvare deres.

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.