Er menneskelig bevissthet en uløselig gåte?

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Illustrasjon: Johan Myklebust Ådland
«Dette er ikke en bevissthet.» Illustrasjon: Johan Myklebust Ådland. [1].

Hvorfor er du klar over at du eksisterer? Kan du være sikker på at andre mennesker egentlig har indre sinnsliv? Vitenskapelige forsøk på å forstå bevissthet medfører snodige spørsmål og forstyrrende teorier.

Bjørn Holmøy
Skribent

Dette er første del av en dobbelartikkel om vitenskapelige forsøk på å forstå menneskelig bevissthet. Oppfølgeren kommer snart. I den vil en mulig løsning drøftes med bevissthetsforskeren Mark Price.

Det finnes én sannhet som fremstår mer innlysende og ubestridelig enn noen annen: Å være menneske føles som noe. Hvert eneste våkne øyeblikk fylles vi av indre opplevelser; fra lukter og lyder, til minner og tanker. Vi er vår bevissthet. Å forklare hvordan og hvorfor det er slik synes imidlertid å være en uoverkommelig filosofisk og vitenskapelig utfordring.

Det store spørsmålet

Vi vet at vi selv er bevisste vesener, og tar for gitt at andre også er det. Denne subjektive sannheten har vist seg særdeles vanskelig å overføre til objektiv vitenskap. Å forklare hvordan subjektive erfaringer kan eksistere i et fysisk univers har blitt døpt «The Hard Problem of Consciousness» av den innflytelsesrike filosofen David Chalmers. Hvordan kan fysisk materie gi opphav til indre opplevelser? Og hva er egentlig indre opplevelser?

De såkalt «lette problemene» er spørsmål om bevissthetens innhold. Her finner vi vitenskapelige utfordringer som å kartlegge hvordan hjernen bearbeider ulike typer informasjon, å skille mellom bevisst og ubevisst hjerneaktivitet, samt forstå hvordan mentale evner som oppmerksomhet, språk og hukommelse fungerer.

Å kalle dette for lette problemer kan sies å være tidenes underdrivelse. Det er «lett» på lik linje med å sende mennesker til Mars eller å kurere kreft. Poenget til Chalmers er at slike utfordringer prinsipielt sett kan løses, og med nok tid og ressurser er det ikke usannsynlig at forskere gjør nettopp det.

Man støter imidlertid på en tilsynelatende uoverstigelig kløft når man skal hanskes med «The Hard Problem». Hvordan kan man gå fra det objektive til det subjektive, fra det ytre til det indre, fra hjerne til sinn? Fysiske egenskaper som størrelse, form, vekt og innhold kan vi gjøre målbart og enes om, mens private erfaringer som smerte eller glede fremstår som noe fundamentalt annerledes. Kan vi egentlig redusere opplevelser til fysiske prosesser?

Hjerne og opplevelse

Vitenskapelig sett er det lite kontroversielt å hevde at bevissthet er et like biologisk fenomen som fordøyelse. Ethvert aspekt ved tilstander av bevissthet synes å kunne identifiseres med hjernen. Tanker og følelser kan avleses gjennom hjerneavbilding, mens kjemikalier som påvirker hjernens aktivitet kan føre til subtile eller dramatiske endringer i bevissthet. Videre kan elektrisk stimulering av hjernen forårsake alt fra hallusinasjoner til nær-døden-opplevelser, og såvidt vi vet vil vår bevissthet opphøre når hjernens aktivitet avsluttes.

Likevel består det grunnleggende mysteriet om hva indre erfaringer er og hvordan de oppstår. Å si at bevissthet er et produkt av komplekse nervesystemer forklarer ikke hvordan det skjer. Nevrovitenskapens fremskritt har ikke løst «The Hard Problem», men bragt det inn i skarpere fokus: Hvordan kan det ha seg at interaksjoner mellom nerveceller i menneskehjernen føles som noe?

For oss bevisste vesener virker det som om subjektive erfaringer og hjernens aktivitet eksisterer i to ulike sfærer. Som leser er du antakelig bevisst på teksten du har fremfor deg og dens innhold, mens de elektriske og kjemiske hendelsene i hjernen din er mørklagt. Vi later fremdeles til å være fanget av en dualisme hvor det fysiske og det subjektive ikke kan forenes.

Et håpløst prosjekt?

Selv om det er mangel på løsninger og vitenskapelig enighet, er det definitivt ikke mangel på forslag og teorier. Én innfallsvinkel er å stille spørsmål ved vår forståelse av hjernen og fysiske prosesser. Behøver vi nye fysiske lover? Eller burde vi rette oppmerksomheten mot kvantefysikkens forunderlige verden? Kanskje er bevissthet et grunnleggende aspekt ved virkeligheten som vitenskapsmenn har oversett, en slags livskraft lik «The Force» i Star Wars?

Andre mener vår nærhet til fenomenet, og hang til å veiledes av intuisjon, fører oss på ville veier. Vi leter etter bevissthet, som om det er et slags tillegg til alle andre mentale evner hjernen utfører. Noe mer enn bare hjernen som bearbeider informasjon. Men kan vi være så sikre på at det er noe igjen å forklare når alle disse «lette problemene» er løst? Er mystikken rundt bevissthet på sett og vis bare en illusjon?

Ved å følge denne logikken har det blitt fremsatt idéer som ved første øyekast er vanskelig å begripe. Hvis alle mentale opplevelser til syvende og sist er hjerneaktivitet, må vi kanskje gjøre noen radikale endringer i vår selvforståelse: Hjernen er ikke et sete for, eller en skaper av, noe ikke-fysisk vi kaller bevissthet eller subjektivitet, men den gir oss en overbevisende følelse av at den har egenskaper den ikke kan ha. Må vi rett og slett gi slipp på hele idéen om at vi er personer utstyrt med bevissthet?

En hyppig innvending mot slike perspektiv er å si at de bortforklarer, heller enn forklarer, bevissthet. Å hevde at bevissthet er en illusjon synes å være det samme som å fornekte eksistensen av bevisene som er rett bak våre øyne, nemlig de indre opplevelsene som utgjør våre liv.

At vår kapasitet for forståelse og innsikt settes på prøve i møte med dette problemet er tydelig. Enkelte har gått så langt som å hevde at bevissthet er utenfor rekkevidden av menneskelig forståelse. Vår hjerne har sine begrensninger, og i likhet med at vi ikke klarer å fange opp ultralyder eller ha hundre tall i minnet samtidig, kan det være at den ikke har ressursene til å forstå sin egen bevissthet. Er våre forsøk på en komplett selvforståelse dømt til å feile?


[1].
https://pixabay.com/no/hjernen-anatomi-menneskelige-512758/

 

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.