Fengselet i det fri

Bastøy Fengsel - fengselet i det fri. Foto: wikimedia/Grim23.
Bastøy Fengsel – fengselet i det fri. Foto: wikimedia/Grim23.

Skal man straffe eller rehabilitere kriminelle? Innsatte som soner på Bastøy Fengsel har langt lavere sjanse for å begå nye kriminelle handlinger enn i mer tradisjonelle fengsler.

Eleni Linnea Borgund
Eleni Linnea Borgund

Latest posts by Eleni Linnea Borgund (see all)


F
engsler har en unik mulighet til rehabilitering av psykiske lidelser, da rundt 20 % av innsatte har psykiske lidelser. Selv om innsatte er fengslet for én eller flere konkrete hendelser, har mange altså psykiske utfordringer som potensielt også kan være en medvirkende faktor til at de har begått den kriminelle handlingen. I Norges fengselssystem er hovedregelen i dag slik at de som er fengslet skal tilbake til samfunnet etter endt soning. Derfor vil samfunnet kunne være tjent med at fengselssystemet ikke bare fungerer som en straffende instans, men at det også hjelper de innsatte til å bli gode borgere som fungerer i samfunnet.

Ansvarstrening

Bastøy fengsel ligger på en øy i Oslofjorden i Horten kommune. Dette er et fengsel med en annerledes tilnærming til behandlingen av innsatte enn ordinære fengsel. Tom Eberhardt har jobbet som leder i Bastøy fengsel siden 2013, og har en karriere på over 20 år i ulike stillinger både i Oslo Fengsel og Indre Østfold Fengsel.

Deler av naturen på Bastøy fengsel.
Deler av naturen på Bastøy fengsel.

Bastøy Fengsel har en lang historie som guttehjem og institusjon for alkoholikere, før det i 1984 ble det fengselet vi kjenner i dag. I begynnelsen var det en underavdeling av Oslo kretsfengsel hvor fanger med kortere dommer sonet. Det ble senere et selvstendig fengsel, og i 2007 ble det et såkalt humanøkologisk fengsel. Tanken bak det humanøkologiske prinsippet er å lære de innsatte om mennesket i samhandling med naturen, og at det vi gjør mot naturen, gjør vi i realiteten mot oss selv; alt påvirker alt. Innsatte lærer at å ta ansvar for naturen er nødvendig for livet på jorden.

I tradisjonelle fengsler har institusjonen i stor grad tatt over ansvaret for innsattes liv. Uten spesifikk ansvarstrening i fengselet, kan innsatte oppleve at overgangen fra soning til det vanlige liv er utfordrende fordi de har vært avskåret for å ta ansvar og avgjørelser. Tall fra SSB viser at hele 54 % av de som ble løslatt fra fengsel i 2003, ble siktet for ny kriminalitet de neste tre årene.

En annerledes fengselshverdag

Grunnleggende psykologi er klar på at den mest effektive metoden for å endre atferd, er nettopp det å trene på ønsket atferd. Eberhardt forklarer hvordan det humanøkologiske prinsippet er forenlig med atferdstrening:

Tom Eberhardt.
Tom Eberhardt.

– I vanlige fengsler er det ingen eller lite trening i ansvar. Vi prøver å gi dette tilbake til dem gjennom ansvarsfullt arbeid i det å drifte øysamfunnets mange funksjoner som fergedrift, butikk og landbruk. Vi merker på de innsatte at de etter en tid her endrer atferd ved at de tar mer ansvar for  seg selv, sin situasjon og det som skjer rundt dem. Det å for eksempel jobbe med dyr er for noen til og med med på å forsterke empatiske evner.

En vanlig dag på Bastøy skiller seg ganske mye fra en vanlig dag i alminnelig fengsel. Eberhardt beskriver en typisk dag i fengselet med at de innsatte vekker seg selv om morgenen og spiser frokost i husene der de bor. De telles før de jobber eller er på skolen frem til lunsj, som de spiser i husene de bor i. Etter lunsj er det ny arbeids- eller skoleøkt frem til middag. Etter middag er det fritid, og de kan mer eller mindre fritt benytte øya og naturen frem til det skal være rolig og alle må være på plass på husene sine klokken 22.30.  

Frihet til de innsatte

IMG_2599– Vi må tørre å gi de innsatte ansvar, fordi de opplever at de  får et stort ansvar over natta ved løslatelse. Plutselig må de forholde seg til det ansvaret. Ingen gir dem mat, ingen forteller deg når de skal stå opp. Vi har en stor tendens til å bygge systemer som hemmer ansvar hos klienter i institusjoner snarere enn å gi dem reell trening i de utfordringer livet byr på utenfor institusjonen, sier Eberhardt, som mener at den humanøkologiske retningen i prinsippet kan brukes i alle fengsel.

Mens våre følelser gjerne forteller oss at den kriminelle fortjener streng straff og ingen goder under soningen, viser forskning at human behandling og fokus på rehabilitering heller enn straff under soningen er det som gir lavest sjanse for å gjenta kriminelle handlinger. Det er dermed gjerne ekstra viktig å ikke blande fornuft og følelser når straff avgjøres.

– Vi har svært stor tro på at det vi gjør er å trene innsatte i å bli gode naboer. Alle skal løslates en dag, og det å gi innsatte reell ansvarstrening betaler seg i lengden. Å gjøre personer som har sittet lenge innesperret rustet til livet er en god samfunnsmessig investering, både økonomisk og menneskelig, avslutter Eberhardt.


Kilder:

www.kriminalomsorgen.no

www.ssb.no

http://www.apa.org/monitor/julaug03/rehab.aspx