Forelesningen er en hjørnesten i akademia, men er det egentlig en bra måte å lære på?
Det er ingen evidens for at tradisjonell klasseromsundervisning er en effektiv måte å lære på. Vitenskapelig sett har forelesningen vært ute i kulden de siste 50 årene. Dette sier førsteamanuensis Robert Gray ved UPED, UiBs enhet for opplæring, forskning og utvikling innen læring og undervisning på universitetsnivå.
Det tradisjonelle klasserommets fetisjisme
Forelesningens historie går helt tilbake til middelalderen, da alt ble skrevet for hånd og den raskeste måten å spre informasjon på, var høytlesning. Så kom bokpressen, og senere internett. Men høytlesningen fortsetter.
Pergamentrullen har altså blitt en powerpoint, men undervisningsformen har vært den samme i 1000 år. At forelesninger fortsatt praktiseres handler mer om tradisjon enn vitenskap, mener Gray. Han kaller denne forkjærligheten for noe som egentlig er en utdatert undervisningsform for “det tradisjonelle klasserommets fetisjisme”.
Les også: Undervisning nedprioriteres
For passivt
I 2014 gjorde Freeman og kolleger en metaanalyse av 225 studier, hvor de sammenlignet studenter som fikk oppgaver å gjøre i timen med de som hadde vanlige forelesninger. Sistnevnte strøk 55 % oftere på eksamen.
Problemet med forelesninger, forteller Gray, er at studentene sitter passivt og hører på foreleseren, uten å måtte gjøre noe selv. Forelesningen kan være god og engasjerende, men innholdet glemmes fort.
– Noen av mine yndlingslærere var glimrende forelesere. Jeg husker jeg satt i klasserommet og tenkte over hvor veltalende og briljante de var, men hva lærte jeg egentlig av dem? spør Gray.
Foreleserens pedagogiske oppgave
“Vår oppgave er ikkje å utdanne papegøyer. I altfor stor grad driv studenter med reproduksjon av kunnskap”. Dette sa professor Arild Raaheim i et intervju med UiB i fjor.
Førsteamanuensis Ivar Nordmo, som i likhet med Raaheim også holder til ved UPED, forteller at Raaheim her problematiserer hvilken oppgave foreleseren egentlig har. Oppgaven er ikke å sørge for at studentene vet, men å veilede dem i å forstå og bruke kunnskapen de har. I så måte vedgår Nordmo at forelesninger er dårlig egnet til å få kunnskap, men at de gir en arena for veiledning.
– Fordelen med forelesninger er at man kan møte foreleseren. Man lærer hvordan man kan tenke, og ser faglig drøfting fra en fagperson man kan identifisere seg med, sier han.
Enveis
Problemet er imidlertid at dette møtet ofte er enveis. I forelesninger snakker underviseren til studentene som et publikum, og god samhandling blir vanskelig, forteller Nordmo.
Og samhandling er viktig, veldig viktig. Dette er konklusjonen til en av de største studiene på undervisning som er blitt gjort. Med utgangspunkt i 1200 metaanalyser og data fra cirka 250 000 elever og studenter, konkluderte Hattie (2015) med at det viktigste for vellykket undervisning er at underviseren aktiviserer og utfordrer studentene, og både tar og gir feedback.
Studentaktiv undervisning ønskes ved UiB, men lite skjer
Nyere undervisningsformer legger vekt på nettopp disse aspektene: Studenter i aktivitet, og undervisere som samhandler og veileder fremfor å lese opp. Et eksempel er “flipped classroom”, der man i stedet for å lære pensum i timen og gjøre oppgaver hjemme, lærer pensum hjemme og gjør oppgaver i timen.
Les også: Satser på undervisning i 2017
Mer studentaktiv undervisning er i dag en eksplisitt målsetning UiB har. For eksempel skal de nye MittUiB-nettsidene, tilrettelegge for undervisningsformer som «flipped classroom».
Utviklingen går imidlertid sakte. Gray, som gir kurs i bruk av MittUiB, forteller om lite oppmøte på disse kursene, og at ansatte bruker de nye nettsidene på samme måte som de gamle. Nordmo forteller at selv om det ikke finnes noen systematisk oversikt over hvordan fag undervises ved UiB, er det tydelig at forelesninger fortsatt er det vanligste. Men hvorfor? Forskningen sier studentaktiv undervisning, UiB ønsker det. Hvorfor i all verden har vi da fortsatt forelesninger? Svaret på dette er temaet i neste artikkel.
UiB. Om UPED. [sitert 24.11.2016].
Wikipedia. Lecture. [sitert 24.11.2016].
Freeman, S., Eddy, S. L., McDonough, M., Smith, M. K., Okoroafor, N., Jordt, H., & Wenderoth, M. P. (2014). Active learning increases student performance in science, engineering, and mathematics. Proceedings of the National Academy of Sciences, 111(23), 8410-8415.
UiB. – Forelesning og eksamen gir overflatisk læring [sitert 24.11.2016].
Hattie, J. (2015). The applicability of Visible Learning to higher education. Scholarship of Teaching and Learning in Psychology, 1(1), 79.
Wikipedia. Active learning. [sitert 24.11.2016].
Wikipedia. Flipped classroom. [sitert 24.11.2016].