Forskningen forteller oss at det er på høy tid å gå fra tradisjonelle forelesninger til mer studentaktive læringsformer. Dette er også en ambisjon sentralt ved UiB. Hvorfor ser vi ingen endring?
Problemet er, når noen begynner å undervise, at de underviser på samme måte som de selv ble undervist, forteller førsteamanuensis Ivar Nordmo fra program for universitetspedagogikk (UPED). Slik bevares gamle vendinger, enten de fungerer eller ei.
Det er ikke tradisjon i akademia for å ha den samme kritiske holdningen til undervisning som man har til forskning. Man kan slippe unna med en halvgod undervisning, men ikke med et halvgodt forskningsprosjekt. Nordmo mener at det trengs en kulturendring. Men endring krever innsats.
Les også: Har forelesningen gått ut på dato?
Pressede forelesere
Det fine med forelesninger er at studenten verken trenger å forberede seg eller følge med. Men for å faktisk lære noe, må man ofte ut av komfortsonen. Det er sjelden populært, og Nordmo forteller at det ofte er studentene som gir mest motstand når undervisningen endres. Og på samme måte som man ikke kan tvinge studentene til å engasjere seg i undervisningen, kan man ikke tvinge foreleseren til å endre den.
Elisabeth Schanche, leder for Undervisningsutvalget og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB, er en av de som står i bresjen for mer studentaktiv undervisning. Hun er nå blant annet med på opprettelsen av et pedagogisk forum på tvers av fakultetene som skal inngå i det nye helsecampus. Der er målet at undervisere vil få mulighet til å observere og drøfte hverandres undervisning, og jobbe sammen for å fremme studentaktive læringsformer.
Schanche forteller at det er et bredt ønske blant foreleserne om en modernisering av undervisningen, og at særlig de nyansatte engasjerer seg for dette. Samtidig understreker hun at det ikke vil gå med mindre det legges til rette for det. Men hvordan kan man forvente at noen satser på god undervisning når det verken ligger prestisje eller ressurser i det?
Trenger insentiv for å satse på undervisning
Studentenes undervisningspris er et av få insentiver ansatte har for å forbedre sin undervisning. Prisen får imidlertid liten oppmerksomhet, og med få som stemmer kan utdelingen oppleves ganske tilfeldig. Uansett gir ikke prisen noe mer enn et klapp på skulderen og noe å henge på veggen. Det som trengs er solide insentiver.
– Det å satse på undervisning må belønnes. Det handler om å likestille forskning og undervisning, og det handler om ressurser, sier Schanche.
Hun forklarer videre at det må gis klare signaler om at det å satse på undervisning er ønsket. Og for at det skal skje, må ledelsen implementere konkrete tiltak for å gjøre dette mer attraktivt. Ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) kan ansatte, på samme måte som man kan få undervisningsfri for å forske, få permisjon fra forskning for å forbedre undervisningen.
Undervisningsaktivitet teller også til lønnsopprykk ved IGS, der det ved de fleste andre institutt ellers bare er publiserte artikler som teller. Meritteringsordninger for fremragende undervisning har også blitt innført bredt ved NTNU og UiT, og i juni i år vedtok styret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB også å innføre det. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, har oppfordret andre fakultet til også å prøve denne ordningen.
Forelesning gir mest uttelling
Schanche trekker frem et spesifikt forhold som undergraver den studentaktive undervisningen ved fakultetet: Per nå får undervisere nesten dobbelt så mye tid til å forberede forelesninger som de får til å forberede seminarledelse. Dette kan gi inntrykk av at det å forberede studentaktiviteter krever mindre enn å forberede en forelesning, men i virkeligheten er det ofte motsatt. Det at forelesninger gir nesten dobbelt så mye uttelling, gjør det svært utfordrende å legge om undervisningen. I tillegg er det ingen egentlig begrunnelse for at det er slik.
– Vi har tatt dette opp med ledelsen ved fakultetet, og får inntrykk av at de er positive til å endre modellen, men det skjer ikke noe, forteller Schanche.
Fra visjon til virkelighet
Hva de fikk til ved IGS viser at endring er mulig. Schanche understreker imidlertid at grunnen til at de fikk det til, var fordi ledelsen var med, og turte å sette handling foran ord. Nå ønsker hun det samme ved Det psykologiske fakultet:
– Jeg er optimistisk. Dette er ønsket, og det er vitalitet og engasjement for saken. Det som trengs nå er at systemet legges til rette. Det er egentlig bare ledelsen det står på.
Les ledelsens svar: Satser på undervisning i 2017