Åpenhet om spiseforstyrrelser er viktig – for å spre kunnskap, og ikke minst for å vise de syke at det er mulig å komme seg ut av lidelsen. Men åpenheten kan også gå galt. Linnea Myhre forteller hvorfor dette skjer og hvordan man kan unngå det.
Linnea Myhre begynte å blogge da hun var 17 år gammel. Spiseforstyrrelsen tok stor plass i hverdagen hennes, og etter hvert begynte hun å blogge om det for flere titalls tusen lesere. Det har nå gått ti år siden hun skrev sitt første blogginnlegg. Siden det har Myhre gitt ut 3 bøker, og blitt en aktiv debattant i media om tema knyttet til spiseforstyrrelser.
Kan trigge spiseforstyrrelser
I dagens nyhetsbilde er mange åpne om både spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser. Dette kan bidra til å redusere stigma og øke kunnskapen om psykisk helse. Men åpenheten kan også ha negative effekter. Katarsis har tidligere skrevet om de negative konsekvensene åpenhet rundt psykiske lidelser kan ha.
– De med anoreksi leter etter metoder for å bli sykere i alt, sier Myhre. Dette gir grobunn til nettsider og forum hvor de utveksler råd om slanking og metoder for å kaste opp.
Men selv med hensikt å spre kunnskap og forståelse, kan media ”trigge” noen mennesker til å utvikle, opprettholde eller forverre spiseforstyrrelser. Noen eksempler Myhre påpeker er konkrete detaljer som vekttall, spisemønstre og midjemål – dette kan brukes til å sammenligne og etterligne.
Bilder av sykelig tynne kropper som viser knokler og bein kan også trigge, mener Myhre.
– Hvis man er veldig syk, så kan egentlig hva som helst trigge. Man kan bli trigget av en lyktestolpe fordi den er tynnere enn deg, sier Myhre for å sette det på spissen.
Romantisering av sykdommen
Myhre forteller at film og bøker om spiseforstyrrelser kan føre til en romantisering av sykdommen. Litteraturkritiker Kathleen Rani Hagen, som selv har slitt med anoreksi, advarte mot anoreksilitteraturen i Klassekampen (08.02.17). Her forteller hun om hvordan hun jaktet på anoreksilitteratur på biblioteker da hun selv var syk. Ikke i et forsøk på å bli frisk, men for å finne tips og metoder for å bli tynn, og sammenligne seg med forfatterne. Hun hevder at anorektikere konstant konkurrerer mot hverandre, og at anoreksilitteraturen kan trigge denne farlige konkurransen.
Ifølge Myhre kan kjendiser som forteller om spiseforstyrrelser gjøre at andre som har sykdommen ønsker å opprettholde den fordi man vil føle seg som en av dem – de pene og vellykkede. Når samfunnet i tillegg verdsetter tynne kropper, kan det å være undervektig virke som det optimale.
– Når mange går ut i media og forteller om psykiske problemer kan det bli litt trendy å være psykisk syk, mener Myhre. Men vi får ofte bare bruddstykker av hvordan det er å være syk. Vi får bare se den tynne kroppen – dette er anoreksi. Det er klart det kan virke triggende for noen.
Spiseforstyrrelser handler ikke bare om undervekt
Myhre mener fokuset heller bør være på hvilke mekanismer som underligger anoreksi, og ikke bare redusere det til å handle utelukkende om utseende. Man kan også ha anoreksi uten å være undervektig.
– Det er en psykisk lidelse, som bent frem er helt jævlig og ikke romantisk i det hele tatt, forteller hun.
Ifølge Myhre er det en utbredt myte at spiseforstyrrelser primært handler om et ønske om å være tynn. Dette er et kjent problem i fremstillinger av spiseforstyrrelser i media, ifølge Myhre. Hun er skeptisk til den nye Netflix-filmen om anoreksi – “To the Bone”. Den inneholder få typiske triggere, men fokuserer for mye på kropp og utseende, og for lite på hva anoreksi egentlig handler om. Myhre påpeker også at filmen bidrar til å opprettholde myten om at alle med spiseforstyrrelser er undervektige.
– Bulimi og overspisingslidelse representerer ca. 90% av alle med spiseforstyrrelser. Hvorfor ser vi ikke disse på kinolerretet?, spør hun.
Åpenhet er likevel viktig
Da Myhre begynte å utvikle spiseforstyrrelser i tenårene, visste hun ikke hva spiseforstyrrelser var. Det var ikke like vanlig å åpne seg i media om psykiske lidelser den gangen. Nå er flere åpne om det. Det kunne hun nok selv trengt å sett da hun begynte å utvikle spiseforstyrrelser, tror Myhre.
Det kan gi folk motivasjon til å bli bedre – man ser at andre har klart det, sier Myhre.
Sunn fornuft
I 2016 ble Sunn fornuft-plakaten(1) utviklet i samarbeid mellom bloggere og Finn Skårderud med flere, for å veilede journalister og bloggere om å unngå triggere. De er lettere å unngå hvis man vet at de kan være farlige for andre å lese om. Økt kunnskap bidrar forhåpentligvis til at det blir stadig mindre fokus på kalorier og slankemetoder i bloggverden og media, mener Myhre.
Media har gode rutiner for å unngå å skrive om selvmord, fordi forskning har vist at det kan trigge andre til å ta livet sitt. Det kan tenkes at rutiner må på plass også når det gjelder triggere for spiseforstyrrelser. Men skal all åpenhet ties i ønsket om å sensurere potensielle triggere?
Referanser
1 http://sunnfornuft.unitedbloggers.no