Et godt valg for psykisk helse

Bilde: NPF, Norsk Form og Kommunal- og regionaldepartementet
Bilde: NPF, Norsk Form og Kommunal- og regionaldepartementet

Våre folkevalgte har fortsatt en jobb å gjøre for å møte en av våre største og dyreste folkehelseutfordringer; psykiske lidelser. Det har vært Psykologforeningens viktigste budskap i valgkampen.

Av Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening

IPsykologforeningen har vi gode erfaringer for at politisk arbeid nytter: Det var en merkedag da Stortinget i juni vedtok at kommunene fra 2020 har plikt til å tilby psykologkompetanse. Og vi registrerer med glede at det i partiprogrammer og stortingsdokumenter fins langt tydeligere spor enn før, etter en politikk for folkehelse, forebygging og tidlig intervensjon. I utkanten av disse lyspunktene eksisterer fortsatt store utfordringer:

  • Antall uføretrygdede mellom 20 og 29 år er doblet på ti år. Psykiske helseproblemer er en av de viktigste årsakene.
  • Ingen av de regionale helseforetakene nådd i 2016 målene om å prioritere psykisk helsevern og rusbehandling.

Utviklingen utfordrer Psykologforeningen som samfunnsorganisasjon: I oppløpet til vinterens og vårens landsmøter henvendte vi oss til hvert av de politiske partiene(1). Budskapet var tredelt og dekker både folkehelse, primærhelse og spesialisthelse.

Psykisk helse i alt vi gjør
God psykisk helse er en av de viktigste byggesteinene i et godt liv. God psykisk helse er grunnlaget for god selvfølelse, omsorgsevne og livsmestring og en av de viktigste byggesteinene i et godt liv. Trives vi og mestrer utfordringene der vi tilbringer tid, styrkes det psykologiske immunforsvaret, og vi slipper personlige og samfunnsmessige kostnader med reparasjoner. 

Tenk deg hvilken viktig rolle barnehagene har for å fremme god psykisk helse. «Alle» barn er i barnehagen i den delen av livet som har størst innflytelse på hvordan vi utvikler hjernen og følelsene våre. Et trygt og omsorgsfullt barnehagemiljø gir en god plattform for å lære om seg selv og verden.

Tenk deg et skolemiljø med høy bevissthet om å lage et inkluderende miljø for elevenes psykiske helse, om betydningen av å forebygge mobbing.

Tenk deg en læreplan som gir barn og unge det de trenger av kunnskap for å forstå seg selv og ta gode valg i livet; kunnskap om tanker, følelser og atferd.

Og tenk deg fritidsarenaenes sentrale rolle for å forebygge utenforskap; hvordan mannskapet av ildsjeler daglig bidrar til barn og unges psykiske helse.

Psykologer kan bidra med kunnskap om hvordan lage gode miljøer i barnehager, skoler og på fritidsarenaene. Vi vil spre psykologfaglig kompetanse til de ulike fagmiljøene i kommunen og dermed bidra til gode utviklingsmuligheter for barn og unge der de oppholder seg.

Vi ønsker at denne kunnskapen skal være lett tilgjengelig for alle som er sammen med barn og ungdom. 

  • At barnehageansatte, lærere, treneren og andre som jobber med barn og ungdom skal få tilgang på en kommunepsykolog som kan bistå med kunnskap og råd når de trenger det.
  • At kommuneledelsen og rådmannen skal få konkrete innspill om hva som skal til for å utvikle en helsefremmende kommune.

Vi må bruke kreftene der vi vet de gir effekt, og sette inn tiltakene ute i kommunene der folk lever sine liv.

Én dør inn når du trenger hjelp
Noen ganger bikker det over på en måte som gjør at du trenger helsehjelp. Det betyr ikke nødvendigvis at du er så syk at du trenger hjelp på sykehus. Men mange kan bli det hvis de må vente for lenge på hjelp.

Teambaserte lavterskeltjenester i kommunene, tjenester der kommunepsykolog, helsesøster, barnevernansatte, PPT og andre faggrupper spiller på la,  gir mulighet for å gi folk rask hjelp der de bor, før de blir så dårlige at de kvalifiserer for en diagnose. Om hjelpen bare er «én telefon unna», og det er «én dør inn» til et teambasert hjelpeapparat, får ikke problemene tid til å utvikle seg til noe alvorligere og bidrar ikke til køer i spesialisthelsetjenesten., og som også kan avdekke når det er noe i omgivelsene som skaper problemer.

Tidlig innsats nytter, og ofte skal det ikke mange timer til. I kommuner der kommunepsykolog, helsesøster, barnevern, PP-tjenesten og andre faggrupper spiller på lag, får unge et tilbud som forebygger en uheldig problemutvikling. Ungdom som ellers ville ha risikert å trenge behandling i Psykisk helsevern for barn og unge (BUP), får i stedet et tilbud der de bor. Nærheten til hjemmemiljøet gjør at ressursene enklere kan settes inn der de får størst effekt.

Ulike pasienter, forskjellige behov
Sykehusenes samfunnsoppdrag handler om mer enn å behandle sykdom. Noen trenger hjelp til å leve så godt som mulig med plagene de har. Noen trenger hjelp fra flere tjenester samtidig. Jo alvorligere lidelse, jo større vil behovet være for variert hjelp. Pasienter og pårørende vil som regel vite hvor skoen trykker.

Vi har etterhvert god kunnskap om hvilke arbeidsformer og metoder som gir gode resultater. Vi vet blant annet at antall døgnopphold med tvang kan halveres med den oppsøkende behandlingsformen ACT (Assertive community treatment.)

Vi vet også at for mye standardisering kan føre til at pasienten enten får for lite eller for mye hjelp. God fagutøvelse handler om å velge verktøy etter hvilken oppgave du skal løse sammen med pasienten.

Derfor anbefaler Norsk psykologforening en ordning med forpliktende behandlingsforløp. Forpliktende behandlingsforløp skal sikre et behandlingsmangfold som er fleksibelt nok til at pasienten får tilpasset hjelp. Det innebærer at pasienten:

  • Får møte en spesialist
  • Får en god behovsutredning
  • Får møte en behandler med tilgang til et bredt spekter av forskningsbaserte behandlingsmetoder der det er pasientens behov som er avgjørende for metodevalget, ikke diagnosen
  • Får en grundig underveisevaluering, blant annet baserte på systematiske tilbakemeldinger fra pasienten, som gjør at man ved behov kan justere kursen eller få annen hjelp.

Vil du vite mer om hvilket parti som Psykologforeningen mener har best politikk i møte med en av Norges største helseutfordringer, kan du lese Best i test om psykisk helse.

Godt valg!

Referanser

  1. https://www.psykologforeningen.no/politikk/stortingsvalget-2017