Hva er greia med nordlys?

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Nordlys over Bergen. Foto: Pål Halle Johnsen
Nordlys over Bergen. Foto: Pål Halle Johnsen

Ladede partikler fra sola treffer jordens magnetfelt, og lager lysshow på himmelen. Men hvorfor lar vi oss fascinere så over det?

Tekst av: Pål Halle Johnsen

De fleste av oss har opplevd det. Følelsen av å miste pusten, at tiden står stille, gåsehuden som sprer seg, og en overveldende opplevelse av «wow.» Det kan være øyeblikket hvor vi krysser toppen av Stoltzen eller Ulriken for første gang, og blir møtt med en storslått utsikt. Kanskje høydepunktet i konsert med et symfoniorkester eller kor. Eller første gangen man ser nordlys, som jeg selv opplevde i starten av mars, da nordlyset besøkte Bergen.

Det transcendente

Slike opplevelser kan beskrives som religiøse, mystiske, transcendente, eller som Maslows «peak experiences,» avhengig av hvor man står. De er ofte vanskelige å forklare for andre, da de er mer enn bare en vanlig sanseopplevelse: det er opplevelser som rett og slett fortjener betegnelsen «episke.» William James karakteriserer disse opplevelsene som uforklarlige, med tilhørende følelse av passivitet og manglende kontroll, samtidig som de tillater oss å gløtte inn i de evige sannheter. Opplevelsen er i seg selv forbigående, men etterlater varig inntrykk.

Musikk, og naturens storslåtte skjønnhet, er blant de vanligste «triggerne» for religiøse opplevelser, som tegn på en guddommelig tilstedeværelse. (2) For de av oss som ikke er religiøse, kan slike opplevelser være det nærmeste vi kommer det guddommelige. Denne følelsen av at det er noe mer enn vår fysiske kropp og psykososiale grenser. Det går hinsides vår personlige identitet og blir en oppløsning av det bevisste festet i vårt eget ego. En annen vanlig karakteristikk ved slike opplevelser er en følelse av sammensmelting, eller enhet, med noe høyere. Kall det Gud, naturen, det Absolutte, eller hva enn som måtte passe. En fellesnevner er at de beskrives som hinsides persepsjon og forbi menneskelig fatteevne. (2) Ikke rart de er vanskelige å forklare!

Nordlyset

Kanskje er det ikke så rart at nordlyset fascinerer folk fra nært og fjernt? Soloppgang og solnedgang er rutine, selv om det også kan være riktig så storslått. Fullmånen er her hver fjerde uke, og vi har til og med satt våre ben der. Men nordlyset er noe annet. Det er kun synlig oppi nord, og selv her ganske sjeldent. Først for 100 år siden fant vi ut at nordlyset er etterdønningene av at stormer og uvær på solas overflate slynger partikler gjennom universet, som deretter danser langs polene på jordas magnetfelt.

Nordlys er sola og jorden i samspill. De to himmellegemene som danner fundamentet for hele vår eksistens og hver eneste en av våre opplevelser. I motsetning til en fabelaktig utsikt er ikke nordlyset håndgripelig eller varig. Det er flyktig, umiddelbart og unikt. Det blir vanskelig å vende seg til dets tilstedeværelse, ei heller kommer det på bestilling. For å oppleve nordlyset må man være tilstede i øyeblikket det skjer, og bare oppleve, uten forsøk eller evne på å kontrollere eller endre. Bare la det skje. I disse øyeblikkene er det vanskelig å ikke bli oppslukt av det dansende lyset og fargene.

Fordeler ved transcendente opplevelser

Transcendente opplevelser er nært knyttet til forskjellige praksiser som generelt sett er bra for oss. I religiøse sammenhenger er det assosiert med sosiale fellesskap og følelser av guddommelig aksept og kjærlighet, mens i mer mystiske sammenhenger er det ofte knyttet til meditasjon eller yoga. De dagligdagse transcendente opplevelsene er gjerne knyttet til kulturelle eller naturrelaterte opplevelser.

Ettersom både sosiale fellesskap, naturopplevelser og meditasjon bringer med seg helsefordeler i seg selv, er det vanskelig å isolere akkurat hvilke helsegoder transcendens gir. Men de få, gode studiene som er gjort antyder at transcendente opplevelser er godt for den psykiske velværen, generelt helsefremmende, samt en styrkende ressurs for terapeutisk arbeid. Maslow mener at de som regelmessig har slike opplevelser er mer kjærlige og aksepterende, ettersom man ofte føler en enhet og kjærlighet til hele eksistensen etter slike erfaringer. Andre hevder igjen at fordelene kommer av at man ser seg selv som en del av et større, ordnet system og derfor lettere aksepterer sine styrker, svakheter og utfordringer som de er. Eksistensen blir gitt mening, og en forstår sin plass her i verden. (3)

Som vi alle vet, ser vi dessverre sjeldent nordlys her i Bergen. Det kan gå flere år før vi får liknende himmelshow som det vi var vitne til i mars. Men heldigvis finnes det mange andre veier til det transcendente. Bergen er en by med masse kultur, omringet av fjell med mektig utsikt. Ta en formiddagstur opp Ulriken, før et besøk til KODE-muséene, etterfulgt av en vakker matopplevelse på en av byens mange restauranter. Deretter kan kvelden avsluttes med en konsert i Grieghallen. Skulle ikke dette være nok for å få deg til å transcendere hverdagens harde realiteter, kan både yoga og meditasjon være gode inngangsportaler til det transcendente. Et kjapt google-søk vil gi mange kompetente instruktører i begge deler. Godt for både kropp og sinn. Bare husk på å la deg rive med i øyeblikket du befinner deg i!
Referanser:

  1. The Varieties of Religious Experience, William James, USA, 1902
  2. Religion and Psychology, Michael Argyle, UK, 2000
  3. Jeff Levin & Lea Steele, The Transcendent Experience: Conceptual, Theoretical, And Epidemiologic Perspectives (Explore, 2005, 1:89-101)
Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.