Samfunnet har ikke behov for at vi definerer kjærlighet slik den “burde være”. Det har vært prøvd før.
I debattinnlegget om polyamori, “Jo flere er ikke bedre”, diskuterer Solveig Kongsengen hvorfor det har vært adaptivt for mennesket å være i monogame forhold. Hun trekker frem at mennesker i en monogam relasjon deler noe eksklusivt som går tapt dersom flere inngår i relasjonen, og går så langt som å kalle det en risikosport.
Debattinnlegget er et svar på Ivar Mølmen sin sak “Jo flere vi er sammen”, hvor det stilles spørsmålstegn ved samfunnets holdninger og fordommer til polyamori. Her utfordres leseren til refleksjon ved å stille seg spørsmålet: Kan du se at andres relasjoner og kjærlighet ikke trenger å være lik din egen uten at det utfordrer hvordan du vil ha egne relasjoner? I sitt motsvar hopper Kongsengen tilsynelatende over hele spørsmålet.
Polygami, polyamori og swingers
Kongsengen skriver at mennesker som ønsker å praktisere polygami og polyamori skal ha muligheten til det. Begrepene har vidt forskjellige betydninger, men i teksten brukes de likevel som synonymer for ikke-monogame relasjoner.
Polygami refererer til ekteskap med flere koner eller menn (4), men er for mange synonymt med flerkoneri. Polygami er for øvrig ulovlig i flere land, deriblant Norge (1), og derfor blir det særdeles viktig å differensiere dette fra polyamori. I saken trekkes også swingers-par frem som eksempel på at det kan være positivt å innlemme andre i sitt forhold, uten å differensiere mellom dette og polyamori. Men swingers innebærer i større grad seksuell aktivitet uten emosjonell involvering, og anses mer som en aktivitet man gjør sammen (3).
Polyamori, derimot, innebærer flere aspekter, som blant annet kjærlighet, intimitet, ærlighet, kommunikasjon og forpliktelse (2). En kan tenke på polyamori som en type forhold hvor det er akseptert å innlede og opprettholde romantiske og/eller seksuelle relasjoner med flere mennesker samtidig (3). Når en skal diskutere polyamori er det altså viktig å være bevisst sin begrepsbruk, da en kan komme til fare for å plassere ulovlige og lovlige relasjoner i samme kategori.
De mongames forsvarstale
Kongsengen argumenterer for hvorfor mennesket er grunnleggende monogamt, noe som gjør at innlegget tidvis oppleves som en forsvarstale for det monogame forhold. Mølmen oppfordrer aldri til at noen skal velge en parform som en ikke ønsker, ei heller gi opp monogame forhold, men oppfordrer leseren til å ha et åpent sinn til de variasjonene av kjærlighet som finnes.
At noen mennesker velger å leve i polyamorøse forhold trenger ikke å true det tradisjonelle, monogame forhold, og det indikerer heller ikke at disse forholdene er mindre riktige. Ved å sentrere sitt innlegg i debatten rundt hvorfor mennesket trenger monogami, i stedet for utfordringene som polyamorøse møter, overser man et viktig poeng i Mølmens tekst.
Kongsengen avslutter sitt innlegg med å konstatere at “en viss type kjærlighet gis nok best til kun en person av gangen”. Når hun definerer kjærlighet mellom to mennesker som optimal, indikerer hun samtidig at polyamorøs kjærlighet er mindre “riktig”, og med det mister hennes oppfordring til aksept og toleranse verdi.
Kjærlighet slik den burde være?
De to debattinnleggene om polyamori trenger ikke å stå i motsetning til hverandre, men ender dessverre opp med å gjøre det. For mens ett innlegg argumenterer for åpenhet og toleranse for flere former for kjærlighet, argumenterer det andre for hvorfor monogami er å foretrekke. Det er kanskje unødvendig å trekke paralleller til tidligere debatter om legning, men i mine øyne er det likevel nyttig. Aksept for kjærlighet mellom likekjønnede betyr ikke at heterofile relasjoner trues eller bør avvikles. En slik svart-hvitt tenkning er lite fruktbar, også i debatten om polyamori og monogami.
Samfunnet har ikke behov for at kjærlighet verken rangeres eller defineres som slik den “burde være”. Likevel har tendensen vært, og kanskje fremdeles er, at det dessverre blir gjort. Kjærlighet mellom ulike etnisiteter og innenfor samme kjønn har tidligere blitt fordømt, sykeliggjort og stigmatisert. Trenger vi nå å gjøre det samme med polyamori?
- https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-47/KAPITTEL_1-1#KAPITTEL_1-1
- http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1363460706069986
- http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1363460706069963
- https://en.oxforddictionaries.com/definition/polygamy