Hvilke kjennetrekk er typiske ved psykopati?

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Anthony Hopkins i "Nattsvermeren". Foto: Flickr
Anthony Hopkins i «Nattsvermeren». Foto: Flickr

Hvordan forstår vi psykopati-begrepet i Norge? Helge Andreas Hoff leverer et sammendrag av sin forskning på saken. 

Tekst av: Helge Andreas Hoff, 

Psykologspesialist og stipendiat, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri – Helseregion Vest.

Psykopati er en bestemt type personlighetsforstyrrelse som rammer ca 1% av befolkningen og som er forbundet med en lang rekke vansker, både for personen selv og for omgivelsene. Selv om psykopati er en av de tidligst anerkjente og mest studerte personlighetsforstyrrelsene er det ikke i dag enighet om hvilke kjennetrekk eller symptomer som er mest fremtredende ved psykopati. Er kriminalitet og antisosial atferd kjernesymptomer ved psykopati, eller en sannsynlig konsekvens av psykopati? Er evnen til å være rolig og selvsikker i uventede stressende eller skremmende situasjoner viktige kjennetrekk ved psykopati? Er fravær av angst eller fryktløshet?

Disse begrepsmessige spørsmålene utgjorde bakgrunnsteppet for doktorgradsprosjektet mitt «Thinking about symptoms of psychopathy in Norway: Content validation of the Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality (CAPP) in a Norwegian setting».

En ny deskriptiv psykopatimodell

Prosjektet tok utgangspunkt i et nytt begrepskart over symptomer ved psykopati som kalles CAPP. CAPP består av 33 symptomer fordelt over seks funksjonsområder eller domener (Tilknytning, Atferd, Kognisjon, Dominans, Affekter, Selv). CAPP har som målsetning å ta opp i seg alle sentrale symptomer ved psykopati, og ble utviklet av internasjonale eksperter med lang klinisk erfaring med bruk av eksisterende kartleggingsverktøy. CAPP er leksikalsk forankret. Den leksikalske tilnærmingen til personlighet bygger på antagelsen om at viktige mellommenneskelige forskjeller legges merke til og innkodes i hverdagsspråket. Dette vil kanskje i særlig grad gjelde dersom egenskapene avviker fra det sosialt aksepterte. CAPP ble utviklet på bakgrunn av en litteraturgjennomgang og intervjuer med anerkjente klinikere fra ulike teoretiske tradisjoner. Symptomene som ble identifisert ved denne framgangsmåten ble så «oversatt» av CAPP-utviklerne til allment brukte personbeskrivende adjektiver eller adjektivfraser.

Formålet med phd-prosjektet mitt var å undersøke hvor representativ eller dekkende CAPP- modellen er for folk i Norge sitt psykopatibegrep, dersom de har et slikt begrep. I valideringsterminologi kan dette kalles innholdsvalidering

I første artikkel spurte vi et utvalg av allmennbefolkningen samt fengselsansatte og ansatte i sikkerhetspsykiatrien om hvor typiske de ulike CAPP-symptomene er for en karakteristisk person med psykopati, og motsatt for en person uten psykopati.

Funnene tyder på at folk med dels svært ulikt erfaringsgrunnlag har en lik oppfatning av hvor dekkende CAPP-symptomene er for psykopati. Med andre ord ser det ut til at nordmenn har et klart psykopatibegrep. De fleste CAPP-symptomene ligger nært opp til dette begrepet. Særlig gjelder dette symptomer som reflekterer manglende emosjonell tilknytning til andre, narsissisme og mellommenneskelig dominans. Samtidig viser studien at noen symptomer oppfattes som på grensen av eller på utsiden av psykopatibegrepet (for eksempel ustabilt selvbilde, manglende glede, manglende planmessighet og manglende utholdenhet).

I andre artikkel sammenlignet vi svarmønstrene fra den første studien (som baserte seg på den norske CAPP-oversettelsen) med data fra en tilsvarende internasjonal spørreundersøkelse basert på den engelske originalversjonen. Analyser av svarmønstrene på tvers av de to språkversjonene tyder på at folk i Norge og internasjonale forskere og klinikere har et sammenfallende psykopatibegrep. De er svært enige om hvilke av CAPP-symptomene som er typiske ved psykopati, og hvilke som ligger utenfor psykopatibegrepet. Konfirmatoriske faktoranalyser (CFA) tyder på at symptomene er knyttet til domenene i modellen på samme måte i de to språkversjonene. Item Response Theory (IRT) analyser tyder på at nesten alle symptomene i modellen diskriminerer like godt på tvers av ulike nivåer av psykopati i de to språkversjonene. Sammen gir funnene – med noen klare unntak – støtte til CAPP-modellens krysskulturelle validitet. Funnene tyder også på at oversettelsen til norsk i hovedtrekk var god.

I siste artikkel brukte vi en mer kvalitativ inspirert metode for å undersøke gyldigheten av CAPP-modellens gruppering av symptomer i domener. Smågrupper av studenter og ansatte i psykiatrien (i alt 48 grupper) ble bedt om å sortere kort påskrevet CAPP-symptomene til de seks domenene i modellen. Det viste seg at et flertall av både studentgruppene og psykiatrigruppene var enige i hvordan de 33 symptomene skulle kategoriseres. Gruppene brukte også kort tid på å sortere symptomene. Dette tyder på at symptomene og domenene i CAPP-modellen gir mening for folk flest, noe som gir støtte til modellens leksikalske forankring.  Videre viste det seg at deltagerne i stor grad gjenskapte CAPP-modellens gruppering av symptomer, med noen klare unntak. For eksempel mente begge utvalgene at symptomet upålitelig reflekterer Tilknytningsdomenet mer enn Atferdsdomenet slik modellen hevder.

Konklusjon og ubesvarte spørsmål:

På tvers av studier tyder funnene på at folk i Norge har et klart og strukturert psykopatibegrep. Langt de fleste symptomene i CAPP ligger tett på dette begrepet, men noen gjør det ikke.

Tilsvarende studier i Sverige, Tyskland, Spania og Iran har fremhevet de samme symptomene som lite prototypiske ved psykopati. CAPP-utviklernes gruppering av symptomer på tvers av seks domener støttes bare delvis av funnene våre.

Selv om enkelte symptomer og modellens struktur bør revurderes er det god grunn til å hevde at CAPP også i en norsk sammenheng gir et mer dekkende bilde av symptomer ved psykopati enn dagens mest brukte kartleggingsverktøy (for eksempel PCL-sjekklistene).

Dette prosjektet har hatt fokus på begreper, ikke på hvordan symptomer viser seg eller henger sammen i faktiske personer. Vi vet heller ikke om andre personbeskrivende adjektiver enn de som er inkludert i CAPP er sentrale for folk i Norge sitt psykopatibegrep.

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.