På Oslo Universitetssykehus diskuterer man å avvikle Seksjon for tidlig psykosebehandling. Det er stikk i strid med alle gode råd.
Spalten Nytt fra studentrepresentantene skrives av Studentpolitisk utvalg i Norsk Psykologforening. Den drøfter psykologrollen og psykologi i et samfunnsperspektiv, med mål om å engasjere til debatt blant psykologistudenter.
Tekst: Simen M. Ekelund går på kull 87, og er studentrepresentant i Norsk Psykologforening.
Ubehandlet tidlig psykose
2015 skulle bli et lyst år for rus og psykisk helsevern, men dets siste måneder var mørke og kalde. Helseministerens «gyldne regel» lovet at rus og psykisk helsevern hver for seg skulle vokse mer enn somatikken. På tross av dette har flere kutt blitt foreslått fra blant annet St. Olavs Hospital, Sykehuset Innlandet, Drammen DPS, og Oslo Universitetssykehus (OUS). Det er snakk om nedleggelse av virksomme psykiske behandlingstilbud for hjelpetrengende mennesker. OUS foreslår blant annet å avvikle Seksjon for tidlig psykosebehandling. Dette er et stort steg i feil retning.
Psykose
Psykose kjennetegnes av brudd i menneskets evne til virkelighetsvurdering. Slike lidelser oppstår ofte rundt ungdomsårene og tidlig voksen alder. De følger gjerne en gradvis og fasemessig utvikling, fra milde og forbigående, til sterke og mer kroniske symptomer. Milde symptomer på en psykoselidelse har mye til felles med mer allmenn psykopatologi, eksempelvis angst og depresjon. Stemmehøring er ikke uvanlig, ei heller sosial tilbaketrekking.
Noen mennesker med slike symptomer kan over tid utvikle en schizofrenilidelse. Dette er blant de mest funksjonshemmende psykiske tilstandene vi kjenner til. 10% av alle uføretrygdede i Norge har schizofreni, sammenlignet med en svært lav årlig insidens på 7- 15 per 100.000 innbyggere. Man har anslått at kostnadene forbundet med denne lidelsen i vestlige land er på 1% av bruttonasjonalproduktet. Norsk helseinformatikk (NHI) skriver at schizofreni koster det norske samfunn mer enn all hjertesykdom, all kreftsykdom, og alle revmatiske lidelser hver for seg. Professor i psykiatri, Jan Olav Johannesen, har argumentert for at det ikke finnes noen annen enkeltlidelse med sammenlignbare kostander.
Forskning tilsier at varigheten på ubehandlet psykose (VUP) påvirker hvor alvorlig psykoselidelsen blir. Å få psykoseorientert så tidlig som mulig er av enorm betydning. En kan se mer og mer uheldig utvikling allerede fra 7 dagers ubehandlet psykose. Allikevel går unge mennesker som utvikler psykose i den vestlige verden ofte ubehandlet i 1-2 år. Det er vanskelig å se for seg hvor tungt det må være å leve så lenge med symptomer på psykose uten å vite hvorfor.
Forebygging og tidlig intervensjon
Norsk psykologforening har i en årrekke argumentert for behovet for å intervenere tidlig i møte med psykisk lidelse. Dette i form av forebygging og enkel tilgang til relevante helsetjenester ved behov. Få tilstander virker like relevante for dette målet som psykoselidelser i en tidlig fase.
Et norsk-dansk-amerikansk forskningsprosjekt kalt TIPS-prosjektet (Tidlig intervensjon ved psykose) fant ved ti års oppfølging at sjansen for å oppnå langvarig symptomremisjon var dobbelt så stor når man kommer fra et område med eksplisitte strategier for tidlig oppdagelse av psykose og kort VUP. Man finner at tidlig oppfølging av psykose kan gi bedre prognose og mulighet for å unngå senere episoder. Det synes også å bidra til å redusere selvmordsfare og korte ned perioder med tilbaketrekning.
Satsning på tidlig oppdagelse og intervensjon
I kjølvannet av slike studier, har flere team blitt etablert i Norge for tidlig oppdagelse og/eller intervensjon ved psykose med mål om å redusere negative effekter assosiert med VUP. Disse henter inspirasjon fra TIPS i Stavanger. I Bergen har vi eksempelvis TOPS (Tidlig Oppdagelse av Psykose) ved Sandviken psykiatriske sykehus. De beskriver seg selv som et «lavterskeltilbod for alle som er bekymra for at ein sjølv, vener eller familie er i ferd med å utvikle ei alvorleg psykisk liding». Tjenesten bistår i å finne adekvat behandling både ved psykose og andre tilstander. De jobber aktivt for å redusere VUP i Helse Vest.
Oslo har satset på tidlig intervensjon gjennom Seksjon for tidlig psykosebehandling (TPB). Seksjonen består både av døgnenheter, poliklinikk, og en dagrehabiliteringsenhet, og tilbyr ambulante tjenester ved behov. De gir også behandling og rehabilitering til pasienter med en psykosetilstand der annen behandling ikke har vært tilfresstillende. Slik fleksibel, tidlig intervenering kan være av sentral betydning for den videre utviklingen til pasientene. Det TPB savner, er et eget oppdagelsesteam alá TOPS. Før nyttår kunne man krysse fingrene for at et slikt team ville få plass i sykehusbudsjettet for 2016.
Kutt
Den gang ei. I desember 2015, da OUS skulle planlegge sitt budsjett for 2016, blåste tillitsvalgte med tilknytning til psykiske helsetilbud i fløyta. I følge deres beregninger, vil budsjettet medføre kutt i sengeplasser for både akuttpsykiatri og alderspsykiatri. Videre vil det medføre reduksjon av kapasiteten ved Regional sikkerhetsavdeling, og poliklinikken for psykiatri og utviklingshemning/autisme. Til slutt vil det også medføre avvikling av intensive behandlingstilbud for spiseforstyrrelser, og den overnevnte seksjonen for tidlig psykosebehandling.
Kuttene inngår i en rekke tilsvarende budsjettforslag, så vel som en lengre tradisjon for å nedprioritere psykisk helsevern og rusbehandling. Disse kuttene gir kanskje mening i en excel-oversikt over sykehusenes egne budsjetter, men mister all troverdighet overfor menneskelige og samfunnsøkonomiske hensyn. Utover å øke forekomsten av menneskelig lidelse blant personer med psykoselidelse og deres pårørende, øker det også samfunnsmessige kostnader tilknyttet disse lidelsene.
Helseministeren har et berømmelig fokus på psykisk helse og rus, men ord og løfter hjelper ikke de menneskene som om kort tid kan sitte uten et adekvat behandlingstilbud.