Ideen om at én form for romantiske forhold gjelder for alle mennesker – når vi ellers tilpasser så mye av livene våre individuelt – er påfallende. Kanskje er det på tide å utvide vår forståelse?
Er du åpen om å ha flere seksualpartnere på én gang, risikerer du i mange tilfeller å bli sett på som «nymfoman», «hore» eller «løs» – til tross for vår allment aksepterte sosialdemokratiske idé om at alt er lov, så lenge man er snill. Forståelsen av romantiske relasjoner blir ofte redusert til en debatt om hvem det er lov å ha sex med, og hva slags begrensninger man må innrette seg etter.
Finnes det andre forståelser?
Tradisjonelle forhold innebærer en rekke normer og forventinger. Ikke ligg med andre, gjør som jeg sier, legg opp livet ditt rundt hva som passer meg, svar raskt på meldinger, ikke snakk med mine rivaler, og tilpass deg til hva jeg liker – bare for å nevne noen. Det trenger ikke være nøyaktig slik, men dette er vanlige regler i tradisjonelle forhold. Implisitt og ikke diskutert, men antatt. Varierende forståelse av antatte regler kan ofte være grobunn for konflikter og sjalusi. Problemet er ikke at man ser at man har en ulik forståelse, men det som ofte ser ut til å være kimen i konflikten, at mangelen på åpenhet for at egne normer ikke passer andre.
Polyamori betegner det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig, hvor alle involverte kjenner til og aksepterer hverandre. Det åpnes med andre ord for flere samtidige, intime og tillitsfulle kjærlighetsforhold som normalt, men ikke nødvendigvis, inkluderer sex. Tanken er at båndet som oppstår som følge av kjærligheten for hvem en annen person er, vil være sterkere enn det lojaliteten til implisitte normer noensinne kan være. Kjærligheten er så klart til stede i tradisjonelle forhold også, men for polyamorøse er ofte følelsene og den unike personen utgangspunktet for relasjonen. Regler er fortsatt en viktig del av rammene for et polyamorøst forhold, men reglene blir til i møte med hvert enkelt menneske. Dette stiller langt større krav til åpenhet, ærlighet og grensesetting.
Noen polyamorøse foretrekker at partneren sier ifra på forhånd om de velger å ligge med noen, andre har ikke det behovet. Noen aksepterer at partneren har sex uten at den andre partneren er til stede, mens andre kun aksepterer trekanter, swingerparties eller orgier. Noen opererer med én hovedkjæreste og har sexpartnere ved siden av, mens andre har flere kjærester parallelt eller i samme forhold. Dette stiller ytterligere krav til tydelig kommunikasjon.
Ideen om at én form for romantiske forhold skal kunne favne alle mennesker – når vi ellers tilpasser så mye av livene våre individuelt – er påfallende. Vi velger vidt forskjellige måter å bo på; vi har ulike former for vennskap som vi uttrykker og dyrker på vidt forskjellige vis; vi har varierende kontakt med, og tilknytning til, vidt forskjellige familiestrukturer – bare for å nevne noen eksempler. Bestemor levde i all selvfølgelighet på loftet helt frem til 70-tallet, noe som i dag er svært sjeldent. Inntil ganske nylig ble det strengt regulert hvilke kjønn vi kunne ha romantiske forhold til – i dag er de fleste enige om at dette er opp til en selv å bestemme. Dette sier oss at også det som føles naturlig og åpenbart i dag lett kan bli gjenstand for diskusjon og endring.
Polyamori kan for noen forstås på linje med legning. Hvem man elsker, og hvordan, ikke nødvendigvis er et valg, men en del av ens identitet og virkelighetsforståelse. På samme måte som monogame ikke velger å foretrekke monogami, men kun ser på det som naturlig for en selv, vil polyamorøse se på sine egne relasjoner som naturlige for seg.
Hvilke utfordringer møter polyamorøse?
Det er kanskje naturlig å anta at sjalusi vil være den største utfordringen ved polyamorøse forhold. Men trenger det å være slik? De fleste vil være enige i at man kan elske mange samtidig når det kommer til ens barn, ens familie og ens venner. Polyamorøse kan se det slik for partnere også. Når en polyamorøs partner elsker en annen, umuliggjør ikke det kjærlighet for andre personer. For mange kan det være en lang prosess fra å forstå forhold monogamt til å se polyamorøse forhold som riktig for en selv. Sjalusi kan være en del av denne overgangen, eller den kan være en utfordring, selv i polyamorøse forhold. Samtidig er heller ikke monogami på noen måte en garanti for trygghet og fravær av sjalusi.
Å skulle skjule deler av seg selv for en partner som man vil dele livet med kan oppfattes som begrensende. Polyamorøse kan diskutere egen tiltrekning til andre åpent og ærlig med sine partnere, og slik både gi og få en dypere forståelse av hverandre. I monogame forhold kan det imidlertid være mindre rom for å diskutere egen tiltrekning til personer utenfor forholdet, med det som konsekvens at man må begrense åpenheten eller ærligheten.
Polyamorøse er på ingen måte immune mot konflikter, smerte eller vonde brudd. Likevel er det slik de forstår hva et forhold betyr for dem, på samme måte som monogame ser på monogami som det rette for dem selv.
Kjærlighetskvoten
Er du helt komfortabel med dine romantiske relasjoner? Er du helt trygg på deg og din partner? Kan sjalusi være en kilde til konflikt? Kan du se at andres relasjoner og kjærlighet ikke trenger å være lik din egen uten at det utfordrer hvordan du vil ha egne relasjoner?
Poly eller ikke, ekte kjærlighet er ikke som stipendet fra Lånekassen. Kjærlighet er ikke en begrenset ressurs, og er heller aldri en trussel. Uansett hvilken måte du elsker på, er kjærlighet er en fin ting, uansett hvem som gjør det mot hvem. Kjærlighet er ikke en konkurranse.