Silje Holm, student ved Det Psykologiske Fakultet, har i samarbeid med Thomas Eilertsen og Mark Price forsket på opplevelsen av å være omringet av undertekster.
Tekst: Silje Holm
Student ved Det Psykologiske Fakultet
Forestill deg at du lever i en film eller tv-serie med undertekster. Det er du som står for tekstingen. Du tekster det vennene dine sier. Du tekster det du selv sier. Kanskje du også tekster dine egne tanker. Slik kan tickertape-opplevelser arte seg. Tickertape-opplevelser kan defineres som opplevelsene av å visualisere tekst når andre snakker, når en selv snakker, eller når en tenker i ord. I medier som Youtube og på ulike blogger (se eksempel her) møter en mennesker som hevder at de visualiserer tekst når andre snakker, og/eller at de er særskilt gode på å snakke eller stave baklengs. En rekke forskningsspørsmål ble reist som følge av dette. Hvor mange opplever tickertaping? Kan det ha en sammenheng med evnen til å snakke eller stave baklengs? Det var også interessant å se på hvorvidt det å se tekst når man hører noen snakke ville slå ut motsatt, slik at de som hadde disse opplevelsene i større grad enn andre ville rapportere at de hørte en stemme i hodet når de leser skrevne tekster. Og endelig: Hvordan arter det seg for ulike mennesker? Arbeidet har nå blitt fagfellevurdert og publisert under artikkelen, «How uncommon is tickertaping? Prevalence and characteristics of seeing the words you hear»
Tickertape-opplevelser ble målt ved hjelp av et selvutviklet spørreskjema. Det ble rekruttert deltakere fra fem ulike steder: Besøkende på Naturhistorisk Museum i Bergen; besøkende på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF); elever ved en folkehøgskole; psykologistudenter ved universitetet i Bergen, og personer i vårt eget sosiale nettverk. Til sammen var det 425 personer (34,6 % menn; alder 18-76 år) som svarte på undersøkelsen.
Resultatene tyder på at visualisering av tekst er noe over halvparten av oss opplever. Over halvparten av utvalget rapporterte at de, i det minste av og til, opplevde å ha mentale bilder av tekst, enten når de selv snakker, når andre snakker eller når de selv tenker. Kun 6 personer (dvs. 1,4 %) rapporterte å ha svært sterke og automatiske tickertape-opplevelser både når de selv snakket, når andre snakker og når de selv tenker. Dette tyder på at det kan være snakk om et spekter av opplevelser der noen har svært sterke opplevelser av å se tekst daglig, mens mange andre opplever det i større eller mindre grad, og en del ikke i det hele tatt.
Våre selvrapportmål fant ikke en sammenheng mellom tickertape-opplevelser og andre evner, som å snakke eller stave baklengs. Det vil være nødvendig med videre forskning i lab med tester av baklengsstaving og baklengstale for å undersøke om det finnes en sammenheng. Resultatene viste heller ikke en sammenheng mellom det å høre en «lesestemme» i hodet når man leser, og det å ha ha tickertape-opplevelser. Det ser ut til at folk uten tickertape-opplevelser i like stor grad hører en slik «lesestemme».
Det viste seg å være en del variasjoner i hva folk rapporterte når det kom til hvordan opplevelsen arter seg. Noen rapporterte at teksten beveget seg, andre at den sto stille. Noen rapporterte at bokstavene hadde farger, men de fleste rapporterte at bokstavene ikke hadde det. Flere rapporterte at de også visualiserte tekst for andre språk enn morsmålet sitt. Noen rapporterte til og med at det å visualisere tekst kunne være en ulempe i hverdagen. Ett eksempel på dette var at det å være vitne til flere samtaler samtidig kunne oppleves som forvirrende av enkelte mennesker med sterke tickertape-opplevelser.
Tickertape-opplevelser kan altså karakteriseres som det visualisere tekst ofte og automatisk når andre snakker, når en selv snakker, og/eller når en tenker i ord. Denne studien tyder på at det å ha disse opplevelsene, i det minste av og til, er noe mer enn halvparten av oss opplever. Det å ha disse opplevelsene hele tiden og automatisk ser derimot ser ut til å være sjeldent. Videre forskning kan kanskje gi oss enda flere svar på hvorfor og hvordan vi mennesker er ulike når det kommer til sanseopplevelser.
Neste fase av prosjektet er allerede påbegynt, hvor det skal benyttes labundersøkelser for å se nærmere på fenomenet Tickertape. Dersom du, eller noen du kjenner, har slike sterke tickertape-opplevelser, ta gjerne kontakt med oss.
Artikkelen er publisert med «Open Access». Det betyr at hvem som helst kan lese artikkelen gratis på Tadford Online sine hjemmesider på adressen http://dx.doi.org/10.1080/17588928.2015.1048209