Vil bli ny leder på fakultetet

Bilde1
Kandidat til dekanvalget, Bente Wold. Foto: Privat.

Bente Wold vil ta over styringen ved Det psykologiske fakultet. Hun utfordrer sittende dekan Jarle Eid. Valget i mai avgjør hvem som får vervet.

Skrevet av: Julie Fiskerstrand

Det er alltid så mye godt på kontoret til Bente, sier professor Gro Mjeldheim Sandal når hun kommer inn og møter bordet med te og skoleboller. Sandal er med i Wolds kandidatur, og stiller til valg som prodekan for forskning.

Wold forteller, med glimt i øyet, at hun bruker serveringen som et psykologisk knep for å gjøre det lettere for folk å oppsøke henne. Psykologutdanningen hun har, reflekteres også i verdiene hun tar med seg inn i valgkampen:

– Psykososiale forhold – det må vi vektlegge mer i forhold til hva som er gjort tidligere.

Ikke dirigere, men koordinere

I motsetning til sin motkandidat, har ikke Wold valgt å fokusere på konkrete prosjekter. I stedet vil hun og resten av hennes kandidatur møte valget med en overordnet tenking.

– Hva er en god lederstil? Hvordan kan man organisere fakultetet på en god måte? Det å gjennomføre saker uten å rådføre seg, er ikke måten å gjøre det på. Vi tar heller utgangspunkt i verdier, forteller Wold.

Verdiene er åpenhet og demokrati, og det er gjennom dialog at konkrete prosjekter skal settes på agendaen. De ønsker å endre på det de beskriver som en nedadgående trend: Færre demokratiske prosesser, både generelt og på fakultetet, vil de erstatte med økt medbestemmelse og innflytelse. Ansatte og studerer vil de i større grad involvere.

– Ledelsens jobb er ikke å dirigere, men å koordinere, slår Wold fast.

Binder med på laget

Et dekanat består i utgangspunktet av en dekan og to prodekaner. I tillegg til Sandal, har Wold med seg Helge Molde på laget. Han er førsteamanuensis ved IKP, Institutt for klinisk psykologi, og stiller til valg som prodekan for utdanning. Selv er Wold professor og leder av forskningsskolen GHIG og forskningsgruppen SIPA, som jobber med sosial- og utviklingspsykologi.

Nylig kom den overraskende nyheten om at også professor og instituttleder ved IKP, Per-Einar Binder, skal være en del av Wolds kandidatur.

– Binder har sett at det er stort behov for en samlet og overordnet ledelse av psykologutdanningen, forteller Wold.

Erfaringen har han gjort seg i løpet av de siste tre årene, mens han har ledet fagrådet for psykologprogrammet. Om Wold blir dekan, vil Binder få et nytt verv etter slutten av sin forskningstermin i 2019: Prodekan for profesjonsutdanningen i psykologi – en stilling som ikke tidligere har eksistert.

Per-Einar har hele tiden uttrykt at han er villig til å gå inn i en slik posisjon, noe vi selvsagt er svært glad for, forteller Wold.

Tillit som fundament

Det er Wold og Sandal som jeg møter på kontoret. Når de prater om hvordan de vil ta fakultetet videre, virker de samstemte. Kompetanse, tid og motivasjon trekker de fram som viktige ressurser fakultetet har. Ressursene mener de at kan utnyttes bedre enn det som gjøres i dag.

– Vi har relativt lite penger til rådighet, men kompetanse har vi mye av. Tid har vi også – og vi må bruke den på riktig måte. Dessuten har studenter mye motivasjon, og vi må bruke den motivasjonen som er der, forteller Wold.

En del av løsningen har de klar: Desentralisering er nødvendig. Ansvar og oppgaver vil de i større grad delegere til ansatte. Når ansvar fordeles, vil det føre til færre møter og færre organer i administrasjonen av saker. Da blir det frigjort tid.  

En gjensidig tillit vil være en forutsetning for å kunne delegere ansvar.

– Tillit er et nøkkelord, slår Sandal fast.

Fakultetsidentitet

De mener at gode arbeidsforhold smitter over på studenter. Men kandidaturet legger vekt på at studenttrivsel også kan økes på flere måter.

– De er veldig stolte av lærestedet sitt, har gensere og effekter.

Sandal forteller om sitt opphold på University of California i USA. Tilhørighetsfølelsen hun så der mener hun at fakultetet kan lære av.

– Vi vil at man skal ha en stolthetsfølelse når man tilhører Det psykologiske fakultet, sier hun.

For utdanning på universitetsnivå er ikke som tidligere skolegang. Studenthverdagen går fra å være preget av tett oppfølging i små klasser, til å preges av mer ansvar i store kull. Tilhørighetsfølelse og opplevelse av fellesskap mener kandidaturet likevel er viktig også her. Disse opplevelsene vil de jobbe for å øke.

– Fellesskap og tilhørighet er viktig for trivsel. Tilhørighetsfølelse skapes gjennom å ha eierforhold, kunne påvirke og å få være med. Man skal bli hørt og være delaktig. Vi må inngå i dialog for å lytte – ha kanalene åpne, mener Wold.

Kandidaturet har flere forslag til hvordan fellesskapsfølelsen kan styrkes. Å tildele studenter en egen mentor, som skal sørge for oppfølging sosialt og faglig, er blant tiltakene. Samtidig legger de vekt på viktigheten av medbestemmelse og dialog.  

– Vi må finne måter å styrke fellesskapsfølelsen på. Hvordan vi skal gjøre det må vi finne ut sammen. Ofte er det studentene som vil komme med de beste forslagene – og vi må tilrettelegge for at forslagene skal kunne komme, sier Wold og Sandal.

Lokaler og trivsel

Om det ble gitt 100 millioner til Psykologisk fakultet, hva ville dere gjort med pengene?

– Jeg ville ansatt flere, sier Wold.

De er enig om at også utbedring av lokaler til ansatte og studenter ville stått på agendaen.

– Dette med estetikk, hvordan undervisningslokaler ser ut, er viktig. Det skal se skikkelig ut – det viser at vi bryr oss. Undervisningsrommene må være tilstrekkelig store, slik at det er plass til sosialt samvær og lesing, sier Wold og Sandal.

– Det skal ikke bare være fokus på studiene. Man skal også ha det bra, konkluderer Sandal.