Månedens topp 5 fra Neuroscience

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Grafikk: Flickr
Grafikk: Flickr

Louise, vår hjerne-frelste skribent, har nerdet rundt i diverse arkiver den siste måneden og gir deg her de kuleste nyhetene innen nevrovitenskapelig forskning.

Louise Bjerrum
Skribent

1. Nevrale «fingeravtrykk» identifiserer individer med opptil 93% nøyaktighet. Med bruk av fMRI-data fra The Human Connectome Project har forskere ved Yale University kommet frem til at hjernens funksjonelle organiseringsmønster er individspesifikt og svært robust på tvers av ulike domener. I artikkelen de nylig publiserte i Nature Neuroscience, hevder de at vi kan bruke disse mønstrene, også kalt ‘konnektivitetsprofiler’ (mønstre av samtidig hjerneaktivitet mellom ulike regioner), som et fingeravtrykk for identifisering. Hver hjerne er unik!

2. Bioingeniører har klart å lage en «minihjerne-ball» i 3D. Det har lenge vært mulig å dyrke frem nevrale nettverk in vitro (i cellekultur), men kun i 2D. Nå har en gruppe forskere ved Brown University tatt steget videre, da de har klart å dyrke frem nevrale nettverk i 3D! Nettverkene har sfærisk form som en ball (ca. 0.3 mm i diameter) og utviser lik elektrisk aktivitet som en ekte hjerne. Forskerne hevder slike minatyrhjerner bl.a. kan benyttes i testing av ulike medikamenter og for å undersøke hvordan stamceller utvikler seg.

3. Visuell cortex kan også ta beslutninger! Vi har lenge støttet oss på antakelsen om at det hovedsakelig er assosiasjonscortex (sekundære kortikale områder) som foretar beslutninger basert på integrasjon av signaler fra hele hjernen; f.eks. når man bytter på å se enten en vase eller et ansikt i den kjente «Rubins vase»-illusjonen. En ny fMRI-studie fra Michigan State University publisert i Nature Neuroscience, utfordrer denne antakelsen, da artikkelforfatterne hevder at visuell cortex er minst like aktiv i beslutningstaking som andre «høyereordens» hjerneområder. Da deltakerne i studien ble presentert for en ubevisst optisk illusjon (de var seg ikke bevisst på når de skiftet mellom de to ulike bildene), viste det seg at visuell cortex, snarere enn assosiasjonscortex, viste signifikant økt aktivering.

4. Nytt molekylærbiologisk-terapeutisk mål for nevropatisk smerte. Nevropatisk smerte er en kronisk smertetilstand som kan oppstå når ødelagte nervefibre responderer altfor kraftig til normale stimuli og sender disse «ukorrekte» responssignalene til smertesentre i hjernen. I en nylig publisert studie i Journal of Neuroscience, hevder forskere ved McGill University Health Centre at de har klart å drastisk redusere følelsen av smerte. Dette gjorde de ved å blokkere en spesifikk kanal i cellemembranen som kontrollerer overføringen av smertesignaler fra sensoriske nerver i ryggmargen og opp til anterior cingulate cortex; det området i hjernen som i størst grad er involvert i smerteprosessering. 

5. Ny metode for å danne «gamle» celler fra hudvev. Hudceller kan gjøres om til stamceller (celler som har muligheten til å utvikle seg til enhver celletype i kroppen), som videre kan gjøres om til hjerneceller (nevroner). Nå har en gruppe forskere ved Salk-instituttet klart å «hoppe over» ett steg, da de har lykkes med å direkte konvertere eldre pasienters hudceller til nevroner. Ved en slik direkte konvertering blir hudcellenes alder-relaterte signaturer «bevart» i de nye nevronene (nevronene opptrer som om de har «levd» lenge), hvilket åpner opp for direkte undersøkelse av alderdommens biologiske effekter – bl.a. i Alzheimers sykdom.

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.