Minoritetskvote på psykologstudiet?

consulting-2204252_1920

Universitetet i Bergen ønsker å ha muligheten til å kvotere inn menn på psykologstudiet. Er tiden også kommet for en minoritetskvote?

Skrevet av: Nina Sandvik, profesjonsstudent ved Det psykologiske fakultet

II 2016 ankom 26 400 innvandrere til Norge (2). De fleste var fra Afrika og Asia. Til sammen har 16 prosent innvandrerbakgrunn i Norge (1). Innvandrere har flere psykiske vansker enn befolkningen ellers, men dårligere sjanse til å få god hjelp (3,9). Undersøkelser finner økt risiko og flere alvorlige psykosesymptomer, samt mer angst og depresjonsrelaterte plager hos mennesker med innvandrerbakgrunn (4,7). I barnevernssaker er familier med minoritetsbakgrunn overrepresentert (5).

Nina Sandvik. Foto: Privat.
Nina Sandvik. Foto: Privat.

Profesjonsstudenter har åpenbart et flerkulturelt arbeidsmiljø og klinisk virkelighet i vente. Hvordan skal man som psykolog møte mennesker fra en annen kultur? Hvordan skal man forholde seg til synspunkt på barneoppdragelse, religion og psykisk helse som avviker fra det vi er vant til? Har psykologer med minoritetsbakgrunn selv en fordel i slike sammenhenger?

Kulturforståelse utilstrekkelig vektlagt
Kultur spiller en avgjørende rolle for vår væremåte og persepsjon, også i forbindelse med psykisk helse. For eksempel ser man i Norge økt åpenhet og aksept for psykiske lidelser. Faktisk til den grad hvor enkelte bekymrer seg for ulempene til denne åpenheten. I andre deler av verden blir psykiske lidelser tabubelagt og forbundet med skam (7,9). Det norske begrepet på psykisk helse kan dermed avvike sterkt fra det mennesker med minoritetsbakgrunn kjenner til.

Vi har ulike holdninger, verdier og praksiser som gir fullstendig mening ut fra kulturen vi sosialiseres inn i. Det er kritisk at vi som medmennesker og kommende psykologer klarer å møte mennesker med annen kulturell tilhørighet med en åpen og kunnskapsrik holdning.

Integrering er ikke, og skal ikke være, det samme som å legge fra seg ens kulturelle bakgrunn.

Kulturforskjeller kan likevel føre til utfordringer på en rekke samfunnsarenaer. I møte med minoritetspasienter kan disse utfordringer bestå av språkbarrierer, skepsis og frykt hos behandlere og sprikende forståelse om årsak til plager, symptombilde og egnet behandling (9). Kulturell kompetanse og fagfolk med minoritetsbakgrunn etterlyses derfor i helsevesenet (8,9,11). I den sammenheng er det bekymringsverdig at både psykologistudenter og eksterne aktører påpeker manglende fokus på kulturpsykologiske temaer i psykologstudiet. Dette var konklusjonen til Forening for Interkulturell Psykologi etter en landsdekkende kartlegging av psykologstudiene (10). Av samme årsak har også psykologistudenter utviklet organisasjonen Psykologistudenter Uten Grenser. I vår samtid burde ikke psykologistudenter se seg nødt til å tilegne seg flerkulturell kompetanse på eget initiativ, og på den måten begrenses til spesielt interesserte.

Mange problemstillinger i møte med flerkulturelle
Psykologisk forskning har lenge blitt kritisert for å benytte utvalg som er vestlig, utdannet, industrialisert, rikt og demokratisk (12). Det taler for at vi bør møte mennesker med en annen kulturell tilhørighet noe løsrevet fra våre standardiserte vestlige teorier og metoder.

I kollektivistiske kulturer er selvet sannsynligvis mer integrert med nettverket rundt enn i individualistiske kulturer. Er det da like aktuelt med selvstendig søken etter egen identitet og løsrivelse fra familien? I mange familier med minoritetsbakgrunn kan barn ha mer ansvar i hjemmet enn vanlig i den norske kulturen. Kan vi forstå slikt som å frarøve dem barndommen? Religion er en viktig verdi i mange kulturer, og religiøse ritualer blir fulgt i hjemmemiljøet. Hvor går grensen mellom religiøs tilknytning og påtvungen idealisering? Med Strange Situation-prosedyren (Mary Ainsworth, red. anm.) har man funnet høyere grad av utrygg tilknytning blant ikke-vestlige barn. Innenfor de kulturelle rammene er imidlertid atferden normal (13).

Økt kunnskap om hvordan møte, arbeide og behandle mennesker med minoritetsbakgrunn har vi alle godt av. I den forbindelse mener jeg at personer som selv har minoritetsbakgrunn kan ha en naturlig fordel. De har som regel kulturell innsikt utover den norske og dette kan gi sosiale, språklige og erfaringsbaserte ferdigheter som kommer godt med i møte med minoriteter.

Det er på tide at vi setter temaet minortetskvote på dagsorden. Kvotering blir fort et betent tema, for noen prinsipielt feil uavhengig formål: vi bør belønnes etter karakterer og ikke gruppetilhørighet. De fleste er innforstått med at manglende kultursensitivitet hos psykolog kan føre til en svekket terapeutisk relasjon. Andre spørsmål er vanskeligere å svare på, som hvorvidt kultur er en mer sentral egenskap i terapi enn andre karakteristikker. Kulturelle kontraster er uansett noe vi må forholde oss til i arbeidslivet, og kompetanse for å mestre utfordringer relatert til dette etterlyses. Et beriket flerkulturelt studentmiljø ved Det psykologiske fakultet kan være et skritt i riktig retning mot en mer mangfoldig faglig og sosial arena. En minoritetskvote kan fungere i den hensikt.

Nina Sandvik sitter i fagutvalget som kullrepresentant for kull 96, og er påtroppende fag- og fakultetsansvarlig for gruppen Psykologistudenter uten grenser (PUG). Hun uttaler seg i dette innlegget som enkeltperson.

Kilder:
1. Statistisk sentralbyrå (2017). Nøkkeltall for innvandring og innvandrere. Hentet 12.05.17 fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall

  1. Statistisk sentralbyrå (2017). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. Januar 2017. Hentet 12.05.17 fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2017-03-02
  1. Blom, S (2011). Dårligere helse blant innvandrerne. Statistisk sentralbyrå: Samfunnsspeilet 2011/2012). Hentet 11.05.17 fra

https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/daarligere-helse-blant-innvandrerne

  1. Berg, O A (2016). Psykose hos innvandrere. Hentet 11.05.17 fra https://bestprac.no/psykose-hos-innvandrere%E2%80%A8/
  1. Dyrhaug, T (2016). Kvart fjerde barn i barnevernet har innvandrarbakgrunn. Statistisk sentralbyrå. Hentet 11.05.2017 fra

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/kvart-fjerde-barn-i-barnevernet-har-innvandrarbakgrunn

  1. Fjelltveit, I (2017). Nå kan det bli lov å kvotere menn inn på høyere utdanning. NRK. Hentet 12.05.17 fra https://www.nrk.no/hordaland/na-kan-det-bli-lov-a-kvotere-menn-inn-pa-hoyere-utdanning-1.13461766
  2. Den norske legeforening (2008). Likeverdig helsetjeneste? Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere. Hentet: 12.05.2017 fra http://legeforeningen.no/PageFiles/26887/Likeverdig%20helsetjeneste%20-%20Om%20helsetjenester%20til%20ikke-vestlige%20innvandrere%20(Pdf).pdf
  1. Helmikstøl, Ø (2016). Sakkyndige psykologer mangler kulturkunnskap. Tidsskriftet for norsk psykologforening. Hentet 12.05.2017 fra
    http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=460239&a=2
  2. Jareg, K (2007). Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn. Rådet for psykisk helse.
  1. Kale, E., Holt, T (2016). Hva lærer psykologistudenter om kultur- og migrasjonspsykologi? (2010). Hentet 12.05.2017 fra http://www.nakmi.no/tema/artikler/hva-lerer-psykologistudenter.html
  2. Ingebretsen, R (2011). Omsorgstjenester til personer med etnisk minoritetsbakgrunn. En kartlegging i norske kommuner. NOVA. Lastet ned 20.05.17 fra http://www.hioa.no/content/download/45453/674618/file/5402_1.pdf
  1. Henrich, J., Heine, S., Norenzayan, A (2010). Most people are not WEIRD. Nature. doi: 10.1038/466029a
  1. Rothbaum, Fred., Kakinuma, Miki., Nagaoka, Rika., Azuma, Hiroshi (2007).

ATTACHMENT AND AMAE: Parent–Child Closeness in the United States and Japan

Journal of Cross – Cultural Psychology. URL: http://journals.sagepub.com.pva.uib.no/doi/pdf/10.1177/0022022107302315