Når jobbidentiteten rakner

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Psykologspesialist i Jobbfast, Cecilie Thorsen. Foto: Jobbfast
Psykologspesialist i Jobbfast, Cecilie Thorsen. Foto: Jobbfast

Hva betyr det å ha det bra på jobb? Hvor kan de som ikke trives få støtte og hjelp? Tilbudet Jobbfast ved Haukeland universitetssykehus følger opp personer som føler seg mobbet, trakassert eller er i konflikter på arbeidsplassen.

Karina Harkestad
Skribent

Jobbfast er en forskningspoliklinikk for personer med redusert helse som følge av psykososiale belastninger i arbeidslivet. Eksempler er mobbing, trakassering og konflikter. Dette involverer eksempelvis de man kan definere som varslere, personer som har tatt opp noe som ikke fungerer på arbeidsplassen, og saken har blitt håndtert dårlig i organisasjonen. På poliklinikken er pasientene inne i tre dager.

Prøver å se hele mennesket

I løpet av disse tre dagene får pasienten individuell behandling der de møter teamet Jobbfast består av. Her finner man både en psykologspesialist, lege, arbeidsmedisiner, psykomotorisk fysioterapeut, samt en jobbkonsulent.

– Sammen prøver vi å se hele mennesket. Målet er først og fremst at de skal få fortalt sin historie, og hjelpe de til å tenke fremover. Vi ser ulike symptomer som angst og depresjon, og når den viktige jobbidentiteten rokkes ved, rakner noe ved opplevelsen av en selv og ens verdi i jobbsammenheng, forteller Cecilie Thorsen, psykologspesialist i Jobbfast.

Thorsen reflekterer over hvordan det er å jobbe som psykolog på Jobbfast. Det er få arbeidsplasser hun har opplevd at det har blitt jobbet så målrettet mot det å faktisk fungere i arbeid.

– Kanskje vi som psykologer blir så opptatt av bakgrunnshistorien til folk og de relasjonelle utfordringene de har i livet, mens det gjerne blir mindre fokus på den viktige jobbidentiteten deres. For, bare tenk på hvor viktig den er for oss. Man må, som psykolog, også hjelpe folk til å fungere på jobb, da en god arbeidsplass gir en fellesskapsfølelse, forklarer hun, og fortsetter:

– Sammenlignet med andre psykologstillinger, der man jobber med behandling på lengre sikt, må jeg her gjøre ganske kjappe vurderinger i forhold til diagnose. Det er både spennende og utfordrende.

Å få en større bevissthet rundt egen helse

Thorsen opplyser at behandlingsmetoden deres er ganske eklektisk – måten de snakker med pasienter blir alltid til underveis, og flere terapimetoder fungerer som inspirasjon.

– Vi er inspirert av både kognitiv terapi, «acceptance and commitment therapy», mindfulness, og positiv psykologi. Det er en grunnidé å fokusere på den enkeltes ressurser, ikke bare utfordringene de har.

Selv om man i utgangspunktet kan få et inntrykk av at det er snakk om en rask behandling over tre dager, er det på ingen måte slik at de tar mål for seg at pasienten skal være ferdigbehandlet etter siste dagen.

– Vi ønsker at pasienten skal få en større bevissthet rundt sin egen helse for at de selv kan finne ut hva de kan gjøre videre. For noen trengs det videre henvisning, mens for andre er også dette oppholdet faktisk nok, opplyser Thorsen.

Et tilbud alle helseforetakene i Norge burde hatt

På gjennomsnitt er det flest kvinner som mottar behandling fra Jobbfast. De er ofte mellom 40 og 60 år. Disse kommer hovedsakelig fra offentlig virksomhet, og minst 3 av 4 har høyere utdanning. Klinikken tar imidlertid ikke inn personer som har sluttet i jobb, da målet er at de skal få folk til å fungere i jobb igjen. Thorsen forteller at etter å ha vært et fast tilbud siden 2013, er det allerede lang ventetid hos Jobbfast.

– Dette tilbudet tenker jeg alle helseforetakene i Norge burde hatt, noe jeg håper vi kan inspirere til når Jobbfast blir mer kjent. For det er jo klart at et halvt års ventetid er altfor lenge når man har det vanskelig på jobb, sier Thorsen.

– Jeg tror nok han tar støyten og baner vei for mange

Den siste tiden har det også vært økt fokus på varsling, spesielt etter mediestormen rundt Monika-saken. Politioverbetjent Robin Schaefer skrev i den forbindelse Monika-saken: Min historie – fra drapsetterforsker til varsler, og ble tildelt Fritt ord-prisen 2015. Thorsen mener denne saken har vært helt avgjørende for oppmerksomheten rundt varslingstemaet, og opplever at vår bevissthet om tematikken har økt.

– Jeg tror dette er en enormt viktig sak for å få frem denne typen problemstillinger, både i forhold til den massive motstanden varslere kan møte, og hvordan folk blir rammet av det. Så denne saken har muligens bidratt til en heving av statusen på det å være varsler i Norge. Jeg tror nok han tar støyten og baner vei for mange.

Thorsen forteller videre at Jobbfast holder på å samle data for å undersøke effekten av tilbudet. Så langt har klinikken vært i gang for kort til å si noe helt konkret, men pasientene gir generelt svært positive tilbakemeldinger etter deres opphold.

– Det er det som gjør det så meningsfullt å jobbe her, mener hun.

Helt til slutt: Hva betyr det å ha det bra på jobb?

– Hvis jeg skal nevne mine betraktninger ut fra det jeg hører folk si til oss, omhandler det å ha det bra på jobb, for veldig mange, å føle at de er i et kollegialt godt fellesskap, de føler de er en del av en sammenheng, de har et greit forhold til ledelsen, og de føler seg hørt og sett. Fokuset burde derfor vært mer på sunne organisasjonskulturer og god utøvelse av det å være leder. Det er kjempeviktig, avslutter Thorsen.

Per september 2019 tilbys ikke Jobbfast lenger i Helse Bergen. 

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.