Helsedirektoratet, jeg er verken sint eller skuffet, men lei av å være usikker, skriver Geir Hustavnes, leder i linjeforeningen for psykologi ved Høgskolen i Lillehammer. Han ønsker mer tydelighet om hvilke utdannelser i utlandet som fyller lisenskriteriene.
Tekst av: Geir Hustavnes
Leder i linjeforeningen for psykologi ved Høgskolen i Lillehammer
Fredag 30.09.2016 publiserte Katarsis et innlegg angående fortvilte norske masterstudenter ved ELTE (Eötvös Loránd University), da utdanningen ikke lenger tilfredsstiller de kravene som fører til godkjent norsk lisens fra helsedirektoratet. Høsten 2015 ble det reist en debatt i psykologisk tidsskrift ved NTNU om et såkalt kommende «B-lag» av psykologer med utdanningsbakgrunn fra utlandet. Fokuset var hovedsakelig rettet mot studiet i Ungarn ved ELTE og kandidatstudiet i Danmark og hvor lite vi vet angående kvalitetssikringen rundt kompetansen og innholdet på studiet. Debatten utviklet seg til å bli noe opphetet, og en kom egentlig ikke frem til noen konsensus om hva som burde gjøres. Ved det nåværende avslaget til godkjenning av autorisasjon ved ELTE, er debatten angående norske psykologistudenter i utlandet høyst aktuell og nødvendig. Usikkerheten er stor blant oss som ønsker å ta den utenlandske veien, må det være slik?
Les: Norske utenlandsstudenter fortviler: NEKTES Å BLI PSYKOLOG
Hva gjør vi?
Danmark og Ungarn har i mange år vært populære og attraktive studiesteder for norske psykologistudenter. Dette ser nå ut til å ta en slutt. Danmark snevrer inn inntaket av norske studenter og ELTE blir ikke godkjent, hva gjør vi? Svaret er klart: finn et annet sted, men spørsmålet er hvor? Eventuelt bli med i kampen «gjennom nåløyet», profesjon. Selv har jeg størst ønske om å ta den kliniske utdannelsen i utlandet, men hvorvidt det er realistisk blir jeg mer og mer usikker på. Retningslinjene er klare: utdanningen må være jevngod med den norske, spørsmålet er hvor er det? Å lage en konkret liste over alle kliniske mastergrader som vil føre til godkjenning er litt vel optimistisk, dog hadde det vært til stor hjelp om en hadde utgitt noen eksempler som gir en pekepinne av hva som anses som godt nok. Helsedirektoratet sier selv at ingen av de utenlandske studiestedene er forhåndsgodkjente, men at det er en individuell vurdering av hver enkelt søker. Dette skaper etter min mening større forvirring og usikkerhet. Klarere retningslinjer og konkrete eksempler på godkjente universiteter hadde vært mer gunstig.
Avslag ikke nødvendigvis negativt
At helsedirektoratet strammer inn kravene for godkjenning av autorisasjon er ikke nødvendigs noe negativt. Å stille krav til utdanningen og sikre kvaliteten på fremtidens psykologer ser jeg på som en selvfølge. Det negative er tilbakeholdenheten av hvilke land og universiteter søkere som har fått godkjenning kommer fra. Hvor skal en søke uten å være usikker på om man er kvalitetssikret nok til å jobbe som psykolog etter norsk standard? Denne uvissheten skaper mye usikkerhet og unødvendig stress hos oss som ønsker å ta den kliniske utdanningen i utlandet. Derfor er det meget ønskelig at det kommer tall og eksempler på hvor en kan søke.
Nok er nok.
Helsedirektoratet, jeg er verken sint eller skuffet, men lei av å være usikker. La oss starte en prosess og en dialog som gagner begge parter. En prosess hvor det eksemplifiseres universiteter som er kvalitetssikret, oppfyller norsk standard og videreformidles til oss studenter. Å studere psykologi blir bare mer og mer populært blant norske studenter, den utenlandske veien inkludert. Derfor er det viktig med klarere informasjon om hva som kreves, hvis en ønsker å utdanningsløpet i utlandet. Nok er nok, jeg ønsker svar, er den utenlandske veien en realistisk drøm eller ikke?