Har du hørt om den nyoppstartede sexologigruppen på Det psykologiske fakultet ved UiB? Appellerer slike grupper til studentmassen?
Jeg oppdaget sexologigruppen ved en tilfeldighet gjennom Facebook, og kjente meg umiddelbart både nysgjerrig og noe fordomsfull. Hvilket faglig nivå ville gruppen holde? Og hvilke type studenter lar seg interessere for en gruppe som kun tematiserer seksuelle emner? Jeg så umiddelbart for meg en gruppe feminister med store personligheter og en uttalt interesse for å avskaffe vaginakirurgi. Litt nervøs sendte jeg likevel en melding til grunnleggeren av gruppen, Tiffany Lussier, for å melde meg inn.
Lussier studerer generell psykologi, og opprettet gruppen i januar i år.
– Uten seksualiteten ville vi ikke eksistere, og seksualiteten danner en stor del av vår atferd og identitet. Så det er et naturlig objekt av interesse for psykologi, forklarer Lussier når hun blir spurt om motivasjonen for å opprette gruppen.
Da jeg deltok på mitt første møte ble jeg positivt overrasket. Alt var veldig ordentlig lagt opp, og det var mye mindre synsing enn jeg i utgangspunktet så for meg. Møtene er lagt opp slik at det i forkant avtales et tema, og hvert gruppemedlem skal forberede seg ved å lese to forskningsartikler som relateres til det gjeldende temaet. Møtene består i hovedsak i faglig diskusjon og fremlegging av artiklene som har blitt lest. Man trenger heller ikke å være redd for at diskusjonene skal skli utover det som er faglig. Lussier presiserer nemlig at det er viktig å skille mellom seksualitet som et intellektuelt emne, og ens egen private seksualitet.
– Man kan være trygg på at sistnevnte vil ikke bli diskutert i vår gruppe, konkluderer hun.
Sexologi er ikke et fag som tilbys ved fakultetet, og en skulle av den grunn gjerne tro at interessen for gruppen var relativt høy. Så langt har det vært et snitt på ca. 3 stykker som har deltatt på hvert sexologimøte, og bare 17 stykker har meldt sin interesse for gruppen. Én årsak til dette kan være at gruppen ikke har blitt promotert i særlig grad utover det som står om den på facebookgruppen Psykologistudent Bergen.
– Grunnen til at få folk møter opp kan også være at møtene følger et kollokvieformat der man aktivt må delta og gjøre seg kjent med forskning. Sex er noe alle liker i praksis, men kanskje teorien er for de spesielt interesserte, forteller Lussier.
Ettersom sexologi er svært lite debattert både på bachelornivå og profesjon, er kanskje denne gruppen et fint tilskudd for å engasjere til egenstudie og kritisk lesing av artikler. Noen tema kan også være svært tøffe, som for eksempel seksuelle overgrep. Lussier forklarer at forskning på sex tidligere har blitt sensurert, men at det er viktig å lese seg opp og diskutere funn for å kunne hjelpe flest mulig.
Gruppen er åpen for alle som går på Det psykologiske fakultet, og ved interesse kan man melde seg inn i deres facebookgruppe for informasjon om fremtidige aktiviteter.
– Så langt har møtene våre handlet om porno, hyperseksualitet og orgasmer. Gruppen kan oppnå mye, men det avhenger så klart av hva medlemmene har lyst til. Men jeg kunne for eksempel tenke meg å invitere relevante foredragsholdere eller skrive artikler for Katarsis, avslutter Lussier.