Dette gjør kroppspresset med din psykiske helse

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Spaltist og forfatter Marta Breen forteller om mediers fremstilling av kjønn, her eksemplisifisert med et redigert og uredigert bilde av Justin Bieber. Foto: Torunn Teig Sivertsen
Marta Breen trekker frem skandalen som oppsto rundt de redigerte bildene av Calvin Klein-modell Justin Bieber som et av mange eksempler på medienes økende kroppspress.
Foto: Torunn Teig Sivertsen

Stadig flere unge rapporterer om psykiske helseproblemer, og debatten rundt skjønnhetshysteriet og kroppspress raser som aldri før. Hvorfor kan man ikke bare skjerpe seg?

Karine Harkestad
Skribent

Spaltist og forfatter Marta Breen holdt i august foredraget «Født feminist. Hele Norge baker ikke» på Bergen Offentlige Bibliotek. Foran et fullsatt publikum viste hun frem eksempler på mediers fremstilling av kjønn. I boken med samme navn går Breen hardt (og humoristisk) ut mot  skjønnhetstyranniet og perfekthetsjaget, som i vår også ble satt på dagsordenen av psykologstudent Silje Tafjord Johansen.

Breen hevder at skjønnhetsidealene mediene fôrer oss med, har sin del av skylden i det forskning de siste årene har vist; stadig flere unge rapporterer om helseproblemer.

– Én av fire jenter i 16- årsalderen går omkring med depressive symptomer, og over 40 prosent av dem er misfornøyd med kroppen sin. I tillegg har 50 000 norske kvinner til enhver tid spiseforstyrrelser, opplyser hun i en e-post til Katarsis.

Dette har ført til at psykologer har engasjert seg i debatten rundt skjønnhetshysteriet.

Psykolog Peder Kjøs er en av dem som har arbeidet med tematikken i lang tid, både som terapeut og som sex- og samlivsekspert i ukebladet KK. Han mener temaet er viktig fordi det angår så mange, og får store konsekvenser for noen av dem.

– Hvor du bor og hvem du har rundt deg har stor betydning for hvordan du fortolker skjønnhetspresset. For noen er det enormt stort.

Kjøs og Breen har figurert i flere debatter om skjønnhetstyranniet i mediene. Dette toppet seg med Breens satiriske kommentar om «muffinmage» og «grevinneheng» som skapte stor debatt.

– Disse ordene er disiplinerende og inngår i en slags subtil undertrykkelse, samtidig som de er uangripelige fordi de er «humor». Psykologer kan her være med på å gjøre samfunnet oppmerksom på slike hersketeknikker, og til å øke toleransen for forskjeller, tror Kjøs.

Skjønnhetstyranniet oppleves som et problem for begge kjønn, men kvinner, og ungdom spesielt, ser ut til å påvirkes mer.

– Kvinner kommer dårlig ut fordi kvinners roller er snevrere og strengere definert enn menns roller. Det er for eksempel alltid relevant hvordan en kvinne kler seg og hva hun spiser. Ungdom er utsatt fordi de er i en fase av livet der de prøver å finne ut hva som skal til for å passe inn og lykkes i voksenlivet, hevder Kjøs.

Breen er enig, men vektlegger imidlertid også hvordan kroppspresset har økt i omfang og styrke, også for gutter og menn.

– Fokuset på muskler og sixpack er blitt større. Muskelfokus kan ta sykelige former, og vi hører om økt forekomst av megareksi, et usunt oppheng i muskler. Normalt veltrente gutter får en forestilling om at de er pinglete, sier hun.

I fordraget snakket Breen om myter der feminister fremstilles som en homogen gruppe av hårete og lite attraktive kvinner. Motdebattanter forsøker også ofte å komme utenom problemstillingen, ved å poengtere at kvinner har det verre i andre deler av verden, eller påstå at hver enkelt kvinne må klare å “heve seg over” eller “ikke ta seg nær av” sexismen.

Marta Breen. Foto: Torunn Teig Sivertsen
Marta Breen.
Foto: Torunn Teig Sivertsen

– Hvorfor kan  ikke man «bare skjerpe seg»?

– Fordi man opplever at man må føye seg etter visse normer for å kunne leve et levelig liv, med relasjoner og framtidsutsikter. Slik er det for alle, men det er ulikt hva som kreves i miljøet. Å være i relasjoner med andre er helt avgjørende for oss, så vi er villige til å strekke oss hvis vi må, forteller Kjøs.

Men, for å redusere forekomsten av spesifikke problemer i dagens kultur, som for eksempel spiseforstyrrelser, opplever Kjøs at vi her berører balansen mellom kultur og samfunn på den ene siden, og individualpsykologi på den andre.

– Jeg tror det er bra for alle å gire ned det kjønnsstereotype skjønnhetsmaset i mediene, og bygge en holdning om at det er greit å være forskjellige. Generell likestilling vil også motvirke ekstreme stereotypier om hvordan kvinner og menn bør se ut.

Likevel er han opptatt av at lidelser som spiseforstyrrelser er et problem som enkelte utvikler, mens de aller fleste ikke gjør det.

– Hva er det som får noen til å reagere slik, mens de fleste ikke gjør det? Overfor de som rammes har jeg mer tro på individuelt tilpassede tiltak enn for eksempel merking av manipulerte reklamebilder, forteller han.

På mandag denne uken kunne vi også lese om Kjøs sin kritiske vurdering til at formidling på klasseromsnivå ikke vil ha særlige effekter på for eksempel spiseforstyrrelser.

Breen, på sin side, mener at et fag hvor de unge lærer å sette ord på tanker og følelser, og slik få vite at de ikke er alene om sine problemer, kan være et nyttig verktøy. Det er viktig å formidle til de unge hva som er viktig i verden.

– Jeg mener at dagens overfokus på våre kropper går på bekostning av andre verdier, egenskaper og talent. Det finnes andre ting i verden å beherske, og det må vi fortelle dem, avslutter hun.

Dette innlegget er 9 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.