Som et ledd i en stor omstilling ved Det psykologiske fakultet, ønsker ledelsen å styrke logopedistudiet, samt opprette en egen bachelorgrad innen spesialpedagogikk.
En ekspertgruppe satt ned av Forskningsrådet slapp før sommeren 2014 en rapport hvor de anbefalte universitetene å etablere spesialpedagogiske utdanningsløp med praksiskomponent, både på bachelor- og masternivå. Det nye studiet vil i følge dekan ved Det psykologiske fakultet, Jarle Eid, «bli liggende mellom psykologiløpet og pedagogikkløpet». Eid forteller videre at studentene vil få praksis på bachelornivå, og at det blir et veldig interessant studieløp, hvor en blant annet vil «få innsikt i hvordan en etablerer opplæringsplaner for enkeltelever som har særlige behov».
For å få plass til det nye studiet, kan en mulig løsning være å overføre 60 studieplasser fra praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) til spesialpedagogikk. Denne løsningen presenteres i ’Strategi for økt studiekvalitet og styrking av instituttenes fagmiljø 2015-2020′. Bakgrunnen er at PPU i dag kun fyller opp 80-90 av 180 studieplasser. I tillegg ønsker man å gjøre noen omlegginger innen dagens bachelor i pedagogikk for å få bukt med den svake gjennomføringen av graden.
– Institutt for pedagogikk er positive til den planlagte bachelorgraden i spesialpedagogikk, og en slik bachelorgrad vil supplere den øvrige utdanningsporteføljen vår på en god og fremtidsrettet måte, skriver Rune Krumsvik ved IPED i en e-post til Katarsis.
– Bachelorgraden vil kunne danne grunnlaget for både instituttets egne mastergrader i pedagogikk, samt for mastergraden i logopedi ved IBMP. Fremtidige bachelorstudenter vil kunne få seg jobb innen både barnehage, grunnskole, videregående skole, Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), Statped., og så videre. Spesielt med en mastergrad på toppen vil jobbutsiktene være gode, mener han.
Fremtiden ser også ut til å by på forandringer for andre studieprogrammer på fakultetet, blant annet logopedi. I dag har UiB 20 studieplasser med rundt 100 årlige søkere (2014: 169 søkere totalt, 139 med studiet som førsteprioritet), hvor studenter med forskjellige utdanningsbakgrunner i løpet av to år skal bli logopeder. I strategiplanen for fakultetet presenteres den planlagte bachelorgraden i spesialpedagogikk som en mulig grunnmur i logopedimasteren.
– Dette betyr at man i realiteten kan få et femårig logopedistudium med en integrert fagplan, forteller Arve Asbjørnsen ved logopedistudiet i en e-post til Katarsis.
– Dette ønsker vi velkommen, og det vil kunne representere en generell styrking av utdanningen.
Samtidig understreker han at det fremdeles er ulike forhold som må avklares, blant annet hva som blir innholdet i bachelorløpet, og peker på ulike hensyn som må ivaretas:
– Når hovedveien til en master blir gjennom bachelor i spesialpedagogikk, mister vi en del av den tverrfaglige karakteren i studentgruppen, og vi må få på plass en profil på bachelorprogrammet som sikrer god nok kompetanse innenfor pedagogikk, utviklingspsykologi, medisinske emner og, ikke minst, lingvistikk og fonetikk, til å kunne møte de logopediske utfordringene på en adekvat måte.
Logopeder er spesialister på kommunikasjon og kommunikasjonsvansker. Asbjørnsen forteller at slike vansker i prinsippet kommer fra et av to utgangspunkt: enten gjennom en utviklingsforstyrrelse, eller som et resultat av sykdom eller skade. Han forteller videre at logopeden «vil ha en sentral og kanskje også stadig viktigere rolle i samarbeid med andre helseprofesjoner» innenfor rehabiliteringsarbeid tilknyttet helsevesenet.
– Vi ser at det er et stort og udekket behov for logopeder i slike tjenester, og i mange kommuner som ikke kan se seg råd med eget tilbud om rehabiliteringstjenester for voksne, er det et godt marked for privatpraktiserende logopeder, mener han.
En mulig konsekvens av omstillingen, kan i følge Asbjørnsen være at færre med lærerkompetanse vil søke en logopedutdanning. Til nå har en vanlig logopedstilling vært en lærerstilling kombinert med logopedstilling i skolen. Det kan derfor være vanskelig for logopeder uten lærerutdanning å få jobb i skolen, på grunn av skolens ansettelsesinstrukser. Asbjørnsen skriver derfor at «det er naturlig å tenke seg at logopedstillingene knyttet til opplæringsinstitusjonene blir omdefinert, og i enda større grad knyttet til kommunale tjenester som PPT eller helsestasjonene i fremtiden», og understreker samtidig at behovet for logopedisk kompetanse i opplæring er stort.
– Logopedi har utviklet seg til å bli en veldig attraktiv og samfunnsnyttig utdanning, forteller dekan Eid.
Han understreker at gjennomføringsgraden ligger på rundt 90 %, og at «i løpet av siste halvår på studiet får de jobb stort sett alle sammen».