Psykologer er ikke som før

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening. Bilde: Psykologforeningen.
Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening. Bilde: Psykologforeningen.

Ikke la deg blinde av forestillingen om psykologen som lukker seg inne på terapirommet med én og én pasient. 

Av Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening

Kjære psykologstudent! Du har kanskje skjønt det allerede, men jeg gjentar det likevel: Det er på tide å venne seg til en psykologrolle som er langt mer sammensatt enn vi er vant til. Det er en konsekvens av det nye samfunnsoppdraget som sakte, men sikkert har vokst fram. Det tar utgangspunkt i at psykologer har en god del kunnskap om hva som kan bidra til gode liv der vi bor.

«Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men der vi oppholder oss til daglig; i barnehage, på skole, på jobben, i fritidssektoren». Slik lyder det politiske signalet blant annet i Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (St. meld 19 (2014-2015). Logikken er åpenbar: Trives vi og mestrer utfordringene der vi tilbringer mest tid, skaper vi godt grunnlag for å kunne utvikle god psykisk helse, og vi slipper å bruke fullt så mye ressurser på å reparere. Det gir noen fantastiske muligheter for oss som er med på å forvalte kunnskapsbasen til verdens mest spennende fag: Som psykolog i helse- og omsorgstjenestene i kommunen kan vi være med på å sette inn støtet tidlig og med god effekt. Og ikke la det være tvil om forankringen. Psykologer ønskes velkommen til kommunene fra «høyeste hold» gjennom lovkravet som skal sikre befolkningen psykologkompetanse uansett bosted.

Store konsekvenser

Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse/plage i løpet av livet. Cirka 7 – 8 prosent (omkring 70.000) mellom 3 og 18 år har en psykisk lidelse som bør behandles (Kilde: Folkehelseinstituttet). Psykiske helseplager er blant de viktigste årsakene til frafall i videregående skole og langvarig sykmelding og uførhet hos unge voksne. Depresjon og angst gjør de største innhoggene på helsebudsjettene, både i seg selv og som følge av risikoene for alvorlige somatiske helseproblemer.

Konsekvensene er personlige belastninger for den som rammes og samfunnskostnader som er større enn for noen andre sykdommer. Men vi vet stadig mer om at det nytter å komme kjapt inn med hjelp. Akershuskommunen Lørenskog har i en årrekke bygget opp kompetanse på psykisk helsefeltet, ikke minst overfor barn og unge. Det har gitt konkrete resultater: Spesialisthelsetjenesten får langt færre henvisninger fra Lørenskog enn folketallet skulle tilsi, sammenliknet med andre Akershus-kommuner.

Med kommunale lavterskeltilbud oppnår vi altså minst to gode ting: Pasienter/befolkningen slipper en alvorligere sykdomsutvikling, og sykehusene får mer tid å bruke på dem som trenger mest hjelp.

«You´re not alone»

Som psykolog i kommunen jobber du selvsagt ikke alene. Du jobber i tett samarbeid med alle de dyktige fagfolkene som eksempelvis bidrar til at barn og unge får gode og trygge oppvekstkår.

Tenk deg hvilken viktig rolle barnehagene har for å fremme god psykisk helse. Nærmere 95 prosent av norske fireåringer går i barnehage. De ansatte kan være i kontakt med barna så mye som en tredel av døgnet. De ser dem i samspill med andre barn og møter /foresatte eller andre nærpersoner to ganger om dagen, hver eneste dag. Det er neppe noen overdrivelse å hevde at barnehagene er en av de aller viktigste arenaene for å forebygge psykiske lidelser. Å veilede og undervise kommuneansatte som jobber med barn kan være en naturlig oppgave for en psykolog som jobber i kommunen: Hvordan kan den som er barnehageansatt utvikle seg som fagperson, og når er det grunn til bekymring slik at det er nødvendig å søke psykologbistand slik at barnet får kompetent hjelp.

Psykologisk immunforsvar

Og tenk deg et skolemiljø uten bevissthet om det sosiale miljøets betydning for elevenes psykiske helse. Læreren som klasseleder og relasjonsbygger er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læring.  Lærere flest gjør en god jobb med elevene, men det finnes sterke indikasjoner på at de savner kontakt med fagfolk innen psykisk helse. Våren 2014 publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) rapporten Psykisk helse i skolen.

Rapporten viste at nesten åtte av ti lærere i løpet av de siste tre årene har hatt elever med psykiske vansker, elever som de mente trengte hjelp. Men én av to lærere synes ikke at de vet nok om hva man skal gjøre for å hjelpe ungene, eller hvor man henter bistand. Rundt én av tre opplever at de mangler tid og ressurser. Tverrfaglig teamarbeid og veiledning har et stort, ubrukt potensiale. Psykologer kan være katalysatorer for å fremme det.

Psykologifaget lærer oss at trygge barn har et sterkere psykologisk immunforsvar. Derfor er det viktig at vi bidrar til å styrke kompetanse om hva som bygger trygghet, til faggrupper som omgås barn til daglig.

Lagspill                                                                           

Stadig flere kommuner oppdager at psykologer kan spille en nøkkelrolle også utenfor terapirommets vegger. Med god forankring og samarbeidsarenaer kan vi få til mye.

Det er en helt naturlig utvikling. Vi kan ikke bruke like store ressurser i fremtiden på å reparere. Vi må bruke kreftene der vi vet de gir effekt, og da må vi jobbe på en annen måte enn før. Det er greit å vite for deg som om ikke alt for lenge skal ut i arbeidslivet som fersk psykolog: Det finnes tusenvis av nye, spennende muligheter til godt lagspill der ute.

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.