Victoria Uleberg Vildalen og Mikael Hedné har begge forskererfaring som overgår de fleste studenter på Det psykologiske fakultet.
Mens de aller fleste studenter opplever at det er tilstrekkelig belastning med forelesninger og lange pensumlister, er det noen studenter som dedikerer vesentlig mer tid på faget enn alle oss andre. Allerede i første semester på profesjonsstudiet i psykologi skrev Victoria Uleberg Vildalen (25) sin første artikkel om hvordan man kan forstå kvinner med ADHD, mens Masterstudenten Mikael Hedné (28) har primært dedikert forskningen sin til intuisjon og bevissthet. Begge har fått publisert forskningen sin i anerkjente tidsskrift.
Hedné, som for tiden er aktuell i TV2-serien Norske Talenter, har tatt med seg en av sine mange talent inn i forskningen. I psykologifaget er han mest interessert i intuisjon og bevissthet, og har brukt trylling for å studere problemløsing.
– Tryllekunst egner seg godt som en «puzzle» til problemløsningsstudier. Det å bruke trylletriks som problemer deltakerne skulle løse ga muligheten til å se på bevisste og ubevisste prosesser i forbindelse med problemløsing. Det kan også tenkes at trylling kan gi innsikt i andre psykologiske fenomen, som for eksempel persepsjon.
For Vildalen har det å bryte med menneskers stereotypier vært en sentral motivasjonsfaktor. Hun nevner særlig ADHD hos kvinner som en spesielt spennende, men lite utforsket del av faget.
–Symptombildet hos en kvinne kan være helt annerledes enn de er for menn. Det er så lett å tenke at symptomene man ser hos menn er det typiske for ADHD, og dermed se bort fra at ADHD kan manifestere seg helt ulikt hos kvinner. Slike antakelser har nok ført til mange feildiagnostiseringer og behandlinger, ikke bare for kvinner med ADHD; men også andre psykiske lidelser, sier hun.
Ikke bare enkelt
Det har ikke bare vært enkelt å være en ung forsker, og det har til tider vært en brå overgang fra å skrive eksamensoppgaver til å publisere forskning som kan ha større implikasjoner enn en dårlig karakter.
– Vi har jo lært å skrive på studiet, men plutselig blir det alvor. Det kjennes viktigere på en måte, og en våger ikke å ta lett på ett eneste ord. Jeg var livredd for å gjøre en ørliten feil, sier Hedné.
Vildalen forteller at det som ny student til tider har vært utfordrende å oppleve at man ikke er kompetent nok til drive seriøs forskning. Hun forteller at hun flere ganger satt i møter hvor det ble diskutert tunge statistiske analyser, og at det til tider var utfordrende å henge med.
– Det ble en del youtube i etterkant av disse møtene. Jeg brukte mye tid på å oppdatere meg på kunnskapen som kreves for å drive forskning, og satt helt til jeg kunne det. Det har vært mye learning by doing.
Og youtube-timene har tydeligvis lønnet seg. I 2016, i Vidalens første semester på profesjonsstudiet, ble den ferdige artikkelen akseptert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Journal of Attention Dissorders.
– De var veldig positive til første utkast, og de aksepterte det rett etter vi hadde gjennomgått tilbakemeldingene deres. Det skjedde veldig fort, og føles egentlig fortsatt litt uvirkelig, men veldig gøy!
Studentforskning i utvikling
I fjor ble studentorganisasjonen Scientia opprettet av den forskningsengasjerte studenten Anders Lillevik Thorsen. Scientia er en organisasjon for studenter som er interessert i å lære mer forskning, eller å starte opp sine egne prosjekter under studietiden. Blant annet har de flere møter hvor man kan diskutere sin egen og andres forskning, få ideer av andre, eller lære av innleide foredragsholdere. Thorsen er siste års profesjonsstudent, og har allerede publisert flere artikler under studietiden. Katarsis forsøkte å avtale et møte med Thorsen, men selv er han nå i Amsterdam i forbindelse med et forskningsprosjekt han holder på med, som en del av hovedoppgaven sin. Mellom slagene fikk han allikevel tid til å ta en prat med oss via Skype.
Thorsen mener at det finnes svært mange gode bachelor-, master,- og semesteroppgaver skrevet av studentene hvert år, men som dessverre alt for ofte blir skuffdokumenter. Han mener at både studenter og veiledere bør ta et større ansvar for å få artiklene ut.
– Jeg tror at tidlig og nær veiledning trengs for å rette studenter mot spennende forskningsspørsmål. Studenter har entusiasme og engasjement, men trenger tilbakemelding og retning, sier han.
Antallet studenter som forsker på fakultetet har derimot vært større enn det Thorsen ante om.
– Da vi startet Scientia ble jeg overrasket over hvor mange studenter som faktisk forsker. Det er jo svært gledelig å se, og jeg tror og håper at Scientia kan stimulere til at enda flere gjør det.
Sterk oppfordring til studenter
Samtlige tre anbefaler at så mange studenter som mulig bryner seg på forskning under studietiden, og mener studenter vil sitte igjen med svært verdifull kunnskap som kan benyttes både i og etter utdannelsen.
– Når du har vært en del av forskning, så har du et mye bedre utgangspunkt for å vurdere andres. Om du skal drive forskning videre, eller om du skal praktisere basert på forskning, så er det en veldig nyttig evne å ha med seg. Om du interesserer deg for et tema, så er det ingen grunn til å ikke forske under studietiden, avslutter Vildalen.