Ringvirkninger: Når forhold ender

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Sissel Gran på Psykologikongressen 2017. Foto: Daniel Gunstveit
Sissel Gran på Psykologikongressen 2017. Foto: Daniel Gunstveit

Psykologi er mer enn terapi, noe som ble fremhevet på Psykologikongressen 2017. Temaet var “De nære ting”, noe som ikke alltid er hyggelig. I denne artikkelen ser vi nærmere på noen to foredragene fra kongressen, som begge handler om hvilken betydning samlivsbrudd kan ha for forskjellige parter.

Silje Stevens
Skribent

Et foredrag som gjorde stort inntrykk var fremførelsen av forstudien til Trine Eikrem, som er psykologspesialist i klinisk familiepsykologi. Hun er i startfasen av en doktorgrad der barns opplevelse av foreldrenes samlivsbrudd skal utforskes. Foredraget bestod i hovedsak av sitat hentet fra intervju med unge voksne mellom 20 og 25 år, som opplevde at deres foreldre skilte seg da de var mellom 5 og 15 år.

I tillegg hadde Eikrem med seg Ida Christensen, en grafisk designer som har laget en bok om skilsmisse. Boken består av sitater Christensen hadde samlet fra venner, kjente og ukjente som ønsket å si noen ord om hva de husket fra foreldrenes samlivsbrudd.

“Turte ikke si til pappa at jeg allerede hadde sett samme film med mamma”

Eikrem fortalte at da hun etterlyste intervjuobjekt, var det svært mange som tok kontakt. Hun fikk inntrykk av at skilsmisse var noe mange hadde behov for å snakke om. Det kan imidlertid tenkes at unge voksne som har opplevd skilsmisse da de var barn blir en glemt gruppe. Eikrem fortalte videre at hun ikke ønsker å svartmale foreldre som skiller seg, men å synliggjøre erfaringer barn lever med resten av livet.

“Erfaringer ender ikke når forholdet mellom foreldrene ender, og en skilsmisse kan følge med en person hele livet.”

Noe som var svært interessant, var at både Christensen og Eikrem fant lignende tema da de studerte historiene til de menneskene de hadde snakket med. Erfaringer fra en skilsmisse kan ofte oppleves som såre og private, så for flere var det overraskende å oppdage hvor universelle deres egne erfaringer kunne være. Blant temaene som ble vektlagt i studien var “historien om bruddet/hvordan de fikk vite det”, “historier om årsaken til bruddet”, “egne mestringsstrategier”, og “samværsavtalen”.

Et annet tema ble kalt “barn som aktive utøvere for å skape omsorg”. Her ble det beskrevet ulike historier om barn som forsøker å jobbe i det skjulte for å lette på situasjonen. Et sitat handlet for eksempel om hvordan et barn pleide å vekke lillebroren sin om natten slik at lillebroren skulle begynne å gråte, og dermed distrahere foreldrene fra å krangle.

Det ble også funnet at flere av de som deltok i studien ikke kunne huske særlig mye fra tiden etter at de fikk beskjed om at foreldrene skulle skilles. Nesten alle hadde minner om hvordan foreldrene satt dem ned rundt bordet for å fortelle nyheten, men utover deter minnene ofte glemt.

Det oppleves både tankevekkende og rørende å sitte som publikummer i foredragssalen og bli presentert med utallige sitat om hvordan skilsmissebarn minnes det som skjedde. På slutten av foredraget var det én i publikum som rakk opp hånden og sa noe flere nikket seg enige i:

“Skilsmisse er som en bowlingball som ruller under deg hele livet. Og vi mangler et felt på kartet som omhandler skilsmisse gjennom livet”

Jeg sier meg enig, og gleder meg til Trine Eikrem er ferdig med doktorgraden sin.

Stemmen til den som går
Foredraget “Samlivsbrudd – løsrivelsesprosessens psykologi” ble holdt av Sissel Gran som aller siste foredrag fredag ettermiddag. Det var nok lurt av Norsk Psykologforening å spare forfatter og psykolog (og kjendis) Gran til slutt, for å passe på at kongressens deltakere ikke skulle bli fristet til å ta en tidlig fredag.

Gran innledet foredraget sitt med å forklare at vi mennesker er flokkdyr, og at parforholdet for mange blir den moderne flokken. Det kan dermed føles fatalt å miste hverandre, selv om et forhold er dødt, kjedelig eller vondt.

Kjærlighet beskrives av Gran som det å integrere den andre i ens eget selv, og dermed bære på en indre representasjon av hverandre. Nettopp fordi vi integrerer en annen i vårt eget selv, kan det føles som om vi går i stykker hvis vi blir forlatt.

Gran forklarer videre at en årsak til mange samlivsbrudd er at det oppstår et brudd på parforholdets emosjonelle kontrakt. Dette kan for eksempel dreie seg om en tilknytningslengsel som ikke blir møtt, noe som i sin tur kan utløse separasjonsangst eller isolasjonsfølelse. Gran beskriver også ulike typer samlivsbrudd, og sier til forsamlingen at vi ikke kan forstå utbryteren av et forhold før vi forstår bruddet. Dette er et perspektiv det kan være verdt å reflektere over, både for psykologistudenter og andre: Å ikke gjøre seg opp en mening, men tørre å se saken fra flere vinkler.

Sissel Grans foredrag preges av personlige fortellinger, humor og varme – og foredraget oppleves både engasjerende og spennende. Avslutningsvis forklarer Gran hvorfor vi behøver en partner, og summerer følgende: “Ditt liv går ikke upåaktet hen – for jeg skal legge merke til det.”

Og her har vi igjen beveget oss i en slags sirkel fra der vi startet. Slik “De nære ting” kan være et slags motto for både psykologien og det viktigste i livet, kan Sissel Grans sitat gjelde både oss som hjelpere i et helsevesen som skal formidle omsorg, men også i våre private liv, helt nærme.

Dette innlegget er 7 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.