Hvorfor ser vi på skrekkfilm?

Illustrasjon
Illustrasjon: Kristin Huang

Når vi skvetter av monstre fra skyggene, eller skjærer grimaser mens lemmer blir revet i filler, fortsetter vi å stirre selv om ubehaget øker. Den fysiologiske aktiveringen sliter deg ut, og du tar løpefart og hopper opp i sengen om kvelden i frykt for at en hånd skal gripe beina dine fra under sengen. Hvorfor er det likevel slik at vi terroriserer oss selv med skrekkfilmer?

Tekst av: Vilde Johanna Solheim Lie og Simen Bø.

I møte med virkeligheten kan vi oppleve angst eller ubehag. For lang blikkontakt med en foreleser, innpåslitne menn på byen – det er mye som kan fylle oss med den ekle, intense aktiveringen. Av alle de som oppsøker skrekkfilmer, vil det være rimelig å tenke at individer med angst ikke akkurat er blant disse. Likevel finnes det argumenter som peker i motsatt retning.

Skrekkfilm som angstreduksjon
En artikkel på nettsiden broadly.vice.com (Moss, 2016) forklarer hvordan noen mennesker med angst oppsøker skrekkfilmer, nesten som en form for katarsis. Artikkelen forklarer videre hvordan det kan oppleves som avslappende å se på skrekkfilm. Forfatteren av artikkelen snakker av egen erfaring, og forklarer hvordan det for ham opplevdes som en slags mestring av egen angst, som igjen skapte avslapning og katarsis. Kan det tenkes at det å trigge angstfølelsen i trygge omgivelser, og i kontrollerte former, fungerer som en måte å ta kontroll over angsten på?

Oppnår vi faktisk en tømming av negative følelser, eller veier byrdene tyngre når lyset i kinosalen skrus på igjen? Rachel Ramos (n. d.) hevder at å utsette seg selv for angstfulle og stressende situasjoner, som for eksempel skrekkfilmer, er en av de vanlige feilene som forverrer angst. Det er en interessant tanke at skrekkfilmer kan oppleves som avstressende for individer med angst, men at dette heller kan forverre enn lette på angstsymptomene.

Kjønnsroller fra 50-tallet
Hvis du setter pris på å krype ned i sofaen og la deg skremme, kanskje med en kjæreste, kan det hende at du ser skrekkfilm for å oppfylle egne kjønnsroller. Skrekkfilmene kan gi en unnskyldning for menn til å være modige og tøffe, og for kvinner til å oppleve å bli beskyttet av en armkrok i sofaen. I en studie rapportert i Zillmann (1996) likte menn skrekkfilmen (Fredag 13.) bedre hvis de var med en dame som viste ubehag, mens damer likte skrekkfilmen bedre hvis de var med en mann som viste mestring. Hvilke mekanismer som ligger bak denne positive opplevelsen er vanskelig å vite, men teorien om kjønnsroller kan være verdt å undersøke videre.

Når det er gøy å være redd
Men hva om du ikke har angst, er singel og likevel digger skrekkfilm? Det er jo litt gøy å bli skremt. Spør du en blodfan av Nightmare on Elm Street, eller noen som nettopp har sett Prometheus, svarer de nok at det rett og slett er gøy (Tamborini & Stiff, 1987). Aktiveringen blir tolket innenfor den trygge sammenhengen den skjer i, der den brutale nedslaktingen og de nervepirrende jaktene ikke oppleves som en trussel mot oss selv (Andrade & Cohen, 2007). Kanskje er det også sånn at det er bedre å se horror med andre? Vi tolker aktiveringen som et tegn på at vi har det gøy med de andre, og skrekkfilmen får dermed en positiv gruppefunksjon.

Skrekkfilmer og psykopati
Finnes det en skrekkfilmtype? Er vi psykopater hvis vi gliser når Jack Nicholson stikker hodet gjennom døren og roper “Here’s Johnny!”? Kanskje. Mennesker med sterk spenningssøking rapporterer høyere aktivering når de ser på skrekkfilmer. Lav score på medmenneskelighet og integritet, samt høy score på sjarm, manipulasjon, egoisme og primær psykopati er assosiert med eksplisitte holdninger til skrekkfilmer (Battista, 2011).  Det kan virke som at mennesker som i utgangspunktet liker handlinger som bryter med samfunnets regler også vil være mer tiltrukket av underholdning der dette forekommer. Men slapp av, du er ikke gal fordi du ser på skrekkfilmer. Selv om man liker å se hverdagens regler kollapse er man ikke patologisk. Bare litt psyk.

Det ser ut til at det kan være mange grunner til at mennesker tiltrekkes skrekkfilmer. Trolig er det også mange årsaker som ikke er utforsket. Ingen enkeltteori kan forklare hvorfor mennesker velger å utsette seg for noe som egentlig er aversivt. Kan det likevel være noen uheldige konsekvenser av for mye skrekkfilm? Kanskje blir vi så vant til aktiveringen fra ubehagelige stimuli at vi desensitiviseres til det ubehagelige. Hvorvidt dette kan ha negative konsekvenser eller ikke, forblir et ubesvart spørsmål.

Referanser
Andrade, E. B., Cohen, J. B. (2007). On the Consumption of Negative Feelings. Journal of Consumer Research, 34 (3), pp. 283-300. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/10.1086/519498

Battista, M. E. (2011). Does Anyone Really Like Horror Movies? Personality and Automatic Affective Reactions to Frightening Films. Electronic Thesis and Dissertation Repository. Paper 116.

Clasen, M. (2017). Why Horror Seduces. Oxford, Oxford: Oxford University Press.

Moss, A. (2016, Oktober 7). Why Some Anxious People Find Comfort in Horror Movies. Hentet fra https://broadly.vice.com/en_us/article/why-some-anxious-people-find-comfort-in-horror-movies

Ramos, R. (n.d.) A Common Mistake that Makes Your Anxiety Worse. Hentet fra http://www.calmclinic.com/anxiety/mistake-that-makes-anxiety-worse

Tamborini, R., Stiff, J. (1987). Predictors of horror film attendance and appeal an analysis of the audience for frightening films. Communication Research, 14 (4), pp. 415-436. doi: 10.1177/009365087014004003

Zillmann, D, Weaver, J. B., Mundorf, N., Aust, C. F. (1986). Effects of an opposite-gender companion’s affect to horror on distress, delight, and attraction. Journal of Personality and Social Psychology, 51(3), pp. 586-594. doi: 10.1037/0022-3514.51.3.586