Terapi gjennom virtuelle briller

Briller som brukes i Virtual Reality, her av merket Oculus. Foto: Daniel Gunstveit
Briller som brukes i Virtual Reality, her av merket Oculus. Foto: Daniel Gunstveit

Med nye teknologiske fremskritt blir nye behandlingsformer tilgjengelige for psykologer. Blant de nyere metodene som har fått et stadig større forskningsfokus, finner vi terapi ved hjelp av virtuell virkelighet (Virtual Reality Therapy, VRT).

Daniel Gunstveit

Daniel Gunstveit

Debattredaktør
daniel.gunstveit@katarsisuib.no
Daniel Gunstveit

Latest posts by Daniel Gunstveit (see all)

Hva er Virtual Reality?

Virtuelle miljøer brukes i økende grad av blant annet nevroforskere og terapeuter til å simulere naturlige hendelser og sosiale interaksjoner. Dette gjøres med teknologiske hjelpemidler som åpner opp for en simulert virkelighet. Tradisjonelt har man særlig fokusert på visuell og auditiv stimuli, men i de senere årene har man også inkludert berøring og kroppsbevegelser i simulasjonen. I følge artikkelen Virtual reality in neuroscience research and therapy, kan terapeuten ved hjelp av VR oppnå en høy grad av kontroll over den terapeutiske opplevelsen.1

Av teknologiske nyvinninger, har særlig kvaliteten på de nyere simulatorene betydd mye for realismen innen VR. For å fremkalle visuell stimuli, bruker man i dag gjerne et head-mounted display 2, en type briller hvor datasimulasjonen vises på innsiden (se bilde). Man har de senere årene dokumentert bedring på ulike områder ved hjelp av VRT, både for somatiske og psykiske lidelser – inkludert fobier, PTSD og kronisk smerte. 3

Virtual Reality på UiB

UiB fikk nylig besøk av førsteamanuensis Marcin Czub fra Universitetet i Wrocław, som blant annet har forsket på analgesi, smertelindring, ved hjelp av virtuell virkelighet.4 I regi av forskningsgruppen DICE (Bergen lab for Decision making, Intuition, Consciousness and Emotion) holdt Czub foredrag om VRT, etterfulgt av en workshop hvor studenter og ansatte fikk teste ulike simulasjoner.

Marcin Czub har blant annet forsket på smertelindring ved hjelp av virtuell virkelighet. Foto: Daniel Gunstveit
Marcin Czub har blant annet forsket på smertelindring ved hjelp av virtuell virkelighet. Foto: Daniel Gunstveit

Hva er det som gjør virtuell virkelighet til et spennende forskningsfelt?

– Dette er et nytt medium, som man nettopp har begynt å bruke på en større skala, sier Czub i et intervju med Katarsis etter foredraget.

– Vi vet ennå ikke nøyaktig hvordan det vil påvirke mennesker, men det er bevis på at det kan være effektivt i behandling av enkelte kliniske tilstander, og i trening av enkelte ferdigheter.

Czub understreker at det fremdeles er mye som må utforskes og forstås rundt VR.

– Hvordan skiller det seg fra ikke-mediert persepsjon og handling? Hva er konsekvensene av disse forskjellene? Hvordan kan det best brukes som et forskningsmiddel og som en treningsmetode? Dette er fascinerende spørsmål, og med økende popularitet rundt VR, er de også viktige å besvare.

Virtual Reality Therapy

Czub deler bruken av VRT inn i to hovedgrupper.

– Den ene går på eksponeringsterapi, der målet er å fokusere pasientens oppmerksomhet [virtuell] stimuli, og den andre er smertelindring, der målet er å manipulere pasientens oppmerksomhet bort fra smertefull, ekte stimuli. I smertelindring er den mest aksepterte forklaringen [på at VRT har demonstrert effekt] at simulasjonen fungerer som en distraksjon fra smertene.

Hunter Hoffman, en pioner innen forskning på VRT, har funnet at bruk av virtuell virkelighet ikke bare reduserer subjektiv opplevelse av smerte, men at aktiveringen av smerteområdene i hjernen heller ikke var like høy mens man hadde på seg brillene. 2 Men Czub presiserer at dette foreløpig bare fungerer midlertidig.

– Når personen tar av seg brillene, forsvinner effekten nesten umiddelbart.

Bivirkninger av VR

Et annet, mer utbredt problem med virtuell virkelighet er simulatorsyke. Dette er en ubehagelig tilstand mange opplever under eller etter bruk av VR, som kan minne om sjøsyke.4 Det er flere teorier rundt hvorfor simulatorsyken oppstår, men en av de mer plausible forklaringene kan være misforholdet mellom bevegelsen i den virtuelle virkeligheten og kroppens stillstand i den materielle verden. Dette kan by på problemer under forskningen, forteller Czub.

– Sideeffektene, som simulatorsyke, øyeutmattelse og hodepine fører ofte til at folk gir opp VR veldig raskt, og sier at det ikke er noe for dem. Jeg håper det er noe som kan bli løst i fremtiden, sier Czub, men understreker samtidig at det vil bli vanskelig å løse.

Vil terapi ved hjelp av virtuell virkelighet gjøre psykologer overflødige?

– Ikke i det hele tatt, svarer Czub og ler. – Vi har snakket om terapeutisk bruk av VR nå, men majoriteten av bruken av VR vil være vold og sex. Man vil bruke det som internett, men det vil være mer ekte. Derfor tror jeg virtuell virkelighet generelt vil bringe flere problemer enn løsninger. Men det [VR] vil være der uansett, så det vi må gjøre er å fokusere på hva godt vi kan bruke det til, avslutter den polske førsteamanuensisen.

Referanser:

  1. Bohil, C.J., Alicea, B. & Biocca, F.A. (2011). Virtual reality in neuroscience research and therapy. Nature Reviews Neuroscience, 12, 752-162
  2. Malloy, K. M. & Milling, L. S. (2010). The effectiveness of virtual reality distraction for pain reduction: A systematic review. Clinical Psychology Review, 30 (8), 1011-1018.
  3. Hoffman, H. G. (2004). Virtual Reality Therapy. Scientific America.
  4. Czub, M. & Piskorz, J. (2012) Effectiveness of Different Virtual Reality Environments on Thermal Pain Distraction. Polish Journal of Applied Psychology, 10 (2), 7–19.
  5. Regan, C. (1995) An Investigation into Nausea and Other Side-effects of Head-coupled Immersive Virtual Reality. Virtual Reality, 1 (1), 17-32.