Tid for nytenkning rundt inntaket til profesjon

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Nye tider ved Det psykologiske fakultet Foto: Fredrik Lian
Nye tider ved Det psykologiske fakultet
Foto: Fredrik Lian

Inntaksprosessen til profesjonsstudiet endres fra høsten av, det er opplest og vedtatt. Men hvordan forhindre at karakterproblemet bare forplanter seg i det nye systemet?

Daniel Gunstveit
Skribent

Som de fleste vel har fått med seg, er omleggingen et faktum. Årets årsstudiumsstudenter blir de siste som får oppleve denne berg-og-dalbanen av et år. Fra høsten av kommer våre nye psykologstudenter direkte fra videregående skole (VGS). Mye kan sies om årsstudiet, og mye er allerede sagt. Men hva vil omleggingen til Samordna opptak (SO) ha å si for selve utvelgningsprosessen? Hvis man skal tolke søkertallene til psykologstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) – fint lite.

Karakterproblemet
For karakterproblemet forsvinner ikke med omleggingen til SO. De som trodde det ville skje, var naive. Tendensen er heller at karakterproblemet forplanter seg; det får dypere grobunn, og starter enda tidligere, på ungdomsskolen eller VGS. Søkertallet til psykologstudiet er, allerede første året, latterlig høyt.

Jeg er ikke av dem som synes så veldig synd på unge mennesker, i hvert fall ikke i kraft av at de er unge. Så klart virker det som det å vokse opp i dag er helt forferdelig, men slik var det også for meg, og mine foreldre før meg (selv om ingen av oss hadde en særlig dårlig oppvekst). Så har vi fått etablert mitt ufølsomme vesen i denne saken, og kan gå videre til dette innledende avsnittets kjerne: Karakterproblemet. For det er noe som svikter et sted i argumentasjonsrekken når en av de store fordelene ved omleggingen er at studentene slipper det presset årsstudiet innebærer. Avviklingen av årsstudiet omtales nærmest som et barmhjertighetsdrap. En slik status fortjener ikke avgjørelsen. Alt tyder på at karakterpresset fremdeles er der, bare enda litt tidligere, og det er ikke universitetets problem.

Avviklingen av årsstudiet omtales nærmest som et barmhjertighetsdrap. En slik status fortjener ikke avgjørelsen.

Misbrukte muligheter
Men omleggingen er nå engang et faktum, og avsnittene ovenfor burde egentlig vært skrevet for halvannet år siden. Jeg er enig i det. Likevel er jeg litt skuffet over inntakskontoret ved fakultetet. Der de nå hadde muligheten til å tenke nytt, har de (kanskje forståelig nok) valgt å gå for A1-løsningen.

Underveis i omleggingsprosessen har fakultetet, så vidt jeg vet, fått input fra flere ulike hold, og noen av disse har foreslått alternative inntaksmetoder, f.eks. ekstrapoeng for å ha tatt psykologi som valgfag på VGS. Det foregår i dag også en bredere debatt om alternativer til karakterer, og det ser ut til å være noe flere studieretninger ønsker. Motivasjonsbrev, intervju, og opptaksprøver er foreslått som supplerende inntakskriterier.

Dette er kriterier som med fordel kan benyttes for inntak til psykologstudiet, blant annet fordi man da potensielt får et dypere inntrykk av kandidaten, og kan vektlegge andre trekk enn det karakterene får frem. I tillegg kan ulik vekting av relevante fag (slik at f.eks. gym ikke inkluderes i beregningen – selv om vi alle vet at trening er viktig for god psykisk helse), eller ekstrapoeng for relevant praksis være muligheter som bør utforskes. Særlig sistnevnte kan være veien å gå. Få steder lærer man mer om andre mennesker og seg selv, enn i psykisk helsevern. Dette er erfaringer som er mer grunnleggende for en fremtidig psykolog enn karakterer i gym og spansk.

Her er jeg imidlertid litt uenig med meg selv. Selv om relevant praksis er viktig, og jeg ser verdien av å jobbe f.eks. på Sandviken sykehus eller DPS som en viktig læringsarena (og mulighet for ekstrainntekter), er jeg litt skeptisk til at alle skal innrulleres i det psykiske helsevernets rekker allerede første studieår for å pynte på CV-en. Psykologstudenter har også godt av å leve litt utenfor psykologiboblen, og å jobbe i skobutikk eller på bar (hvor man kanskje får den mest relevante livserfaringen en psykolog har behov for). Men – som jeg har nevnt i et tidligere debattinnlegg – et av medias privilegier er å kunne være herlig inkonsekvent. Poenget mitt blir likevel dette: Flere faktorer bør involveres enn det man ser ut til å prioritere i dag: Enkelhet og økonomi. Nå er i hvert fall forslagene der ute, så er det opp til ledelsen å vurdere dem, og forhåpentligvis benytte muligheten til å tenke nytt.

Til da: Lykke til med karakterene alle årsstudiumsstudenter, og velkommen neste år til alle russ som akkurat nå gjør mange ting de kommer til å angre på langt inn i psykologstudiet.

 

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.