Virkelighetsfjern dating på nett

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Hvor godt lykkes egentlig online dating? Foto: Denis Bocquet
Hvor godt lykkes egentlig online dating?
Foto: Denis Bocquet

Nyere forskning viser at Tinder og Match på langt nær kan holde løftet om å finne drømmekjæresten. I gapet mellom teknologi og virkelighet er det mange potensielle par som aldri vil møtes.

Tekst av: Tommy L. Berntsen

Mennesker har til alle tider søkt partnere. Men måten dette skjer på, har de siste årene tatt en ny vending. I dag skifter man oftere bosted enn tidligere, både for utdanning og for arbeid. En naturlig konsekvens av dette er at våre sosiale nettverk hvor vi befinner oss, gjerne er små. Et slikt samfunn synes å trenge en mekanisme for å bringe folk sammen, og kanskje spesielt enslige. En møteplass for single. Online dating og dating-apper synes således å være hensiktsmessige.

Snakker man med andre om dating på internett og på telefon, kan man man imidlertid føle en viss skepsis. De har gjerne vært på Tinder, og selv om denne dating-appen kan ha bidratt til oppnåelse av kortidsmål som en sengepartner for kvelden, tenker man gjerne at det ikke er en arena for å finne en kjæreste. Hvorfor er det slik?

Hvor bra lykkes online dating?

Ifølge nyere forskning har man all grunn til å være skeptisk for mulighetene til å møte sin fremtidige kjæreste på internett. I 2008 fant Jeana Frost og kolleger, i en undersøkelse om online dating, at deltagerne i gjennomsnitt brukte om lag 12 timer i uken bare på å søke etter potensielle partnere. De brukte i gjennomsnitt mindre enn to timer hver uke på faktisk å møte noen – og dette førte i tillegg sjelden til mer enn en skuffende kopp kaffe.

En mulig forklaring på hvorfor det er så vanskelig å møte en potensiell kjæreste, er å finne i måten informasjon blir gitt online. Beskrivelsen av deg selv på en nettprofil er svært generell. Det står gjerne hvilken utdanning du har, noe om hvilke interesser du har og litt om dine egenskaper. Dersom du anser deg selv for å være morsom, søker du gjerne også etter en med god humor. Problemet er at humor er så mangt. Kanskje hadde du en forestilling eller forventning om at den du skulle møte hadde en bestemt type humor. Skuffelsen er da stor, når du innser at humoren, og mye annet, var helt annerledes enn det du hadde sett for deg.

“Hvor høy er du da?”

Dersom man ønsker å opprette profil på eksempelvis Match.com, blir man bedt om angi ens høyde. Mange kvinner foretrekker menn som er høye, og nettsiden er konstruert slik at det er mulig å søke etter for eksempel «menn over 180 cm». Et mulig problem er at dette søket utelukker alle lavere menn – som kunne vært en potensiell «match».

Lar man alle høyder inngå i søket, vil man gjerne ha andre preferanser, slik som muskler eller utdannelse. Uansett hvilke preferanser man har, vil altså disse forsterkes på slike internettsider.

Det er i utgangspunktet ikke et problem å ha bestemte kriterier for hvem en ønsker å møte. Dette kan tvert imot være en fordel. Det er mange mennesker der ute, og man må være litt selektiv. Å være selektiv er bare et problem dersom det ikke lykkes.

Mot en løsning – mennesker som «opplevelsesgoder»

Frost og kolleger spurte videre en rekke unge, single mennesker hvilke kvaliteter som var viktigst for dem når de så etter en potensiell date, og hvilke kvaliteter som var viktigst for dem hos en person de vil gifte seg med. Svarene ble kategorisert som søkbare egenskaper (eks. høyde) eller som opplevelsesegenskaper (eks. humor). Det de fant, var at opplevelsesegenskaper som humor var langt viktigere for dem enn søkbare egenskaper – enten det gjaldt når de søkte en date eller en livspartner.

Forskerne tolket dette funnet som en årsak til at dating på nettet ofte mislykkes. De er konstruert på en måte som er fjern fra hvordan mennesker søker partnere og dater i det virkelige liv. Vi er ikke som kameraer eller smarttelefoner som kan deles inn i zoom, lagringskapasitet eller batteritype. Vi er opplevelsesgoder – som kaker og vin. Selv om ingrediensene i kaken eller vinen er viktig, vil det til syvende og sist være ens opplevelser av helheten som avgjør hvor godt vi liker kaken eller vinen – og i dette tilfellet: den potensielle partneren.

I en siste studie laget forskerne en egen online plattform, hvor man kunne møte potensielle partnere. I motsetning til andre datingsider, ble man her representert av en avatar – en grafisk framstilling av en selv. Ens avatar kunne da oppleve ting sammen med en annens avatar. Man kunne høre på musikk, gå på museum og andre aktiviteter – akkurat slik man ville gjort i den virkelige verden. Antagelsen var at dette ville la personene reflektere bedre rundt personen de hadde interaksjon med. Resultatet var oppløftende: Det ble funnet nesten en dobling i sannsynligheten for en andre date kontra den første studien med vanlig online dating.

Det synes dermed å være håp for online dating. Det er imidlertid nødvendig å konstruere slike mekanismer på en måte som ikke bare er enkle for datamaskiner å prosessere, men som også tar hensyn til hvordan dating i det virkelige liv fungerer. Får vi dette til, vil jakten på kjærligheten kunne bli betydelig lettere.

Ønsker du å lese hele artikkelen til Frost og kolleger? Klikk her.

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.